Man trenger egentlig ikke noe annet enn noen helt ordinære hvite papirark for å lage superfin julepynt. Ja, og litt lim og kanskje ei lita perle da, men den trenger på ingen måte å være ekte.
Disse papirblomstene er fine å pynte med, og det er ikke noe hokus pokus å lage dem heller.
Størrelsen bestemmer du selv, alt etter hva du vil bruke dem til. I liten utgave kan de være flotte på juletreet – eller kanskje som bordpynt. I større format er de fine å pynte opp med andre steder.
Hver blomst er satt sammen av to enheter, en stor og en litt mindre, og du trenger 6 deler til hver av dem.
Det enkleste er å lage maler i papp å klippe etter. De skal se omtrent sånn ut:
Størrelsen er som sagt valgfri, men den minste malen lages alltid 2 cm mindre begge veier enn den store.
Strek opp rundt malen, legg den deretter speilvendt mot den delen du har tegnet opp og strek opp rundt denne også.
Klipp ut i et stykke.
Stable gjerne flere ark på hverandre, så sparer du litt klippejobb – lenge leve latskapen!
Brett hver av delene sammen som et trekkspill, og brett dem deretter inn på midten.
Lim delene sammen til to blomster, en stor og en mindre.
Fest den minste blomsten midt på den store, og lim på en liten perle til slutt.
Og det var det! Ha en vakker dag, og takk for at du leser! ❤❄
Det vokser veldig mange ville nyperoser rundt omkring her i distriktet. Og når jeg sier ville, så mener jeg VILLE.
De går til angrep når du minst venter det. De hogger tak og holder deg fast, og det er nesten umulig å komme løs igjen uten å rive i stykker både hud og klær.
«Etter mange år i vill tilstand er jeg sikker på at de har utviklet noen helt spesielle egenskaper», sier jeg til Drømmers når jeg kommer oppkloret og blodig hjem etter enda en tur i skauen. – Hvis det er sånn at planter har en eller annen form for sjel – så er disse onde. Jeg tror tornene funker nesten som fiskekroker, og det er antagelig bare et tidsspørsmål før disse buskene videreutvikler seg til å bli kjøttetende og begynner å fange både rådyr og småvilt og gnafse i seg …
– Hm, sier Drømmeprinzen bare, og har for lengst gitt opp håpet om at det skal komme noe fornuftig ut av samtalen…
Selv skogens mest ondskapsfulle skapninger har likevel noe positivt ved seg.
Det blir noen skikkelig fine, små nyper på disse buskene, og tidligere i høst plukket jeg en hel drøss av dem for å lage julepynt med – slett ikke uten at det utspilte seg harde kamphandlinger mens plukkejobben pågikk.
Som et slags fredsbudskap til det ville buskaset i skauen, har jeg valgt å bruke avkommet deres til å lage et hjerte av.
Og så enkelt lages det: Har du tilgang på noen nyper og en bit med ståltråd, så har du i grunnen det du trenger til dette prosjektet. (Det går å bruke andre røde bær også, for eksempel tranebær som du får kjøpt i poser i butikken).
Start med å forme et hjerte av ganske stiv ståltråd på denne måten:
Tre på nyper til det er fullt og tvinn ståltråden sammen nederst sånn at alt holder seg på plass. Klipp av endene om nødvendig.
Selv om nypene vil skrumpe inn en del når de tørker, så beholder de fargen godt, og er derfor fine å bruke når du ønsker å tilføre jula noen røde innslag.
Det var det jeg hadde i dag, men i morra kommer det et nytt innslag – og jeg håper du henger med videre. Ha en strålende fin tirsdag, og takk for at du leser! ❤
En gang i tia begynte Drømmeprinzen å bygge seg en fiolin – et ikke så rent lite ambisiøst prosjekt som det nok er heller tvilsomt om kommer til å bli ferdigstilt noen gang.
Det er egentlig litt synd i så fall, for det ligger utrolig mange timers jobb bak det som allerede er gjort, og det er et veldig vakkert stykke utført arbeid.
På den annen side er det i grunnen ganske positivt også, fordi vi dermed vil være forskånet for utidig felegnukking i heimen. Drømmeprinzen kan jo ikke spille fiolin han …
En annen bra ting med feleprosjektet til Drømmers er de fine bitene med nydelig, løvtynt trevirke som ble til overs hist og pist, og som jeg har vært den heldige arvingen til.
Jeg har riktignok lurt både lenge og vel på hva jeg skulle bruke dem til, men nå har jeg endelig funnet det ut.
Felerestene til Drømmeprinzen har fått nytt liv som noen bittesmå hus. De er fine å bruke som pakkelapper til julepresangene eller å henge på juletreet – eller å bruke som pakkelapper først og henge opp på juletreet etterpå.
Slik lages de: Trebitene jeg hadde var såpass tynne at jeg bare kunne klippe ut formen på husene med ei vanlig saks.
Nå er det kanskje ikke alle forunt å ha like tynt treverk på lager, men det går selvsagt like fint å bruke noe som er litt tykkere også. Eller stiv papp for den saks skyld.
Til å dekorere husene har jeg brukt en svipenn.
Fordi treverket var såpass tynt, brukte jeg den til å lage hull til å feste hyssing i også, for å unngå at hele skiten skulle sprekke. Det var bare å holde svipennen rolig på samme sted i litt mer enn et tienedels sekund.
Mønsteret kan også tegnes eller males på, og det går garantert fortere, men det er ikke like spennende. Helt siden jeg gikk på barneskolen har jeg følt at å tegne med svipenn på tre er en slags form for sånn passe interessant risikosport. Det blir nesten som å tatovere vil jeg tro – et lite glipptak så er det på en måte litt kjørt. Det går imidlertid som regel ganske bra bare man ikke er altfor perfeksjonistisk…
Da gjenstår det i grunnen bare få kjøpt noen julegaver å sette dem på da.
Ha en strålende fin mandag, og takk for at du leser! ❤🏚🎄
Hvis du har noen tomme småglass stående og skrangle i skapet, er disse superfine å bruke til å lage koselige lyslykter av. Og lys får vi vel aldri for mye av, nå som vinteren er på sitt mørkeste?
Skulle det likevel være sånn at du faktisk har for mye lys fra før, så er disse fine å bruke til julegaver også.
Her er tre lysende eksempler på hvordan du kan forvandle et helt alminnelig glass til en ganske så fin lykt:
Glass + ståltråd
På denne lille lykten er det hanken som spiller hovedrollen. Den er tvinnet sammen av to like lange lengder med ganske tynn ståltråd på denne måten:
Begynn et stykke inn på ståltråden, sånn at du har lange nok ender til å feste hanken rundt glasset med etterpå.
Tvinn ståltrådene sammen og lag små løkker med jevne mellomrom.
Når du har fått den lengden du ønsker på hanken, kuttes ståltråden sånn at du har et par passe lange ender her også.
Fest hanken rundt toppen av glasset ved hjelp av ståltrådendene. Surr noen ekstra runder med ståltråd rundt hele greia til slutt, sånn at alt holder seg på plass og ser pent ut.
Glass + hyssing + papir
Denne lykten er lagd med noen hyssingstumper, tynt papir og decoupacelakk. Papiret gjør at glasset får en nesten frostet effekt,
Klipp til og lim fast hyssingen i et mønster du liker.
Papiret som skal brukes bør være ganske tynt. Jeg har brukt det bakerste laget på en serviett, men silkepapir funker også fint.
Fest papiret på i et eller to lag med decoupachelakk, sånn at hele glasset dekkes.
Til slutt limes noen runder med hyssing øverst på kanten av glasset.
Glass + engangsbestikk
Etter at jeg slo på jungeltromma og feiret sekstiårsdagen min i fjor sommer, har vi fortsatt et relativt stort overskuddslager av engangsbestikk i tre igjen. Fordi dette er noe herk å spise med, er det like greit å få brukt det til noe annet – og i kombinasjon med et syltetøyglass kan engangsskjeer bli til en finfin lyslykt.
Slik gjør du:
Start med å klippe skaftet av skjeene nesten helt inn. Dette går fint med ei vanlig saks.
Begynn øverst på glasset og lim skjeene fast med limpistol, jevnt fordelt hele veien rundt.
Deretter fortsetter du med andre runde, som limes omtrent sånn:
Fortsett videre til hele glasset er dekket, antall runder avhenger naturlig nok av hvor stort glasset er.
På den nederste raden fjernes alt av skaft på skjeen, sånn at du får en pen avslutning.
Disse her funker forøvrig fint som blomstervaser også.
En fin 3. søndag i advent ønskes til alle – tenn lys, senk skuldrene og kos deg! 🕯🕯🕯❤
Dette er kanskje ikke den aller enkleste måten å lage kongledyr på, men med litt tålmodighet og tilstrekkelig med ståltråd blir sluttresultatet såpass kult at det er verdt jobben.
Min erfaring er at det i grunnen aldri er noen verdens ting som er spesielt enkelt når det er ståltråd involvert, og det er like greit å legge perfeksjonismen på hylla først som sist. Det hjelper imidlertid å bruke en type ståltråd som er egnet til det den skal brukes til. I dette tilfellet vil det si en som ikke er for tykk, men heller ikke altfor spinkel og myk. Det må være litt hold i den, men den må være lett å forme.
Det er vanskelig å lage en god bruksanvisning på framgangsmåten til disse reinsdyrene, for det handler i grunnen mest om å surre ståltråd til du får det sånn som du vil ha det, men her er noen enkle retningslinjer som kan være til hjelp:
Fordi tørre kongler kan være nokså sprø, kan det være greit å lage alle de ulike delene ferdige først, og montere alt fast på konglen til slutt.
Legg til noen ekstra cm med ståltråd i hver ende av alle delene du lager, så du har noe å feste dem med.
Start med å lage et slags «skjelett», sånn at du får formen og størrelsen på hodet sånn tålig på plass, og bygg det opp med ståltråd som surres rundt i passe mange lag.
Både ørene og geviret er også enklest å lage for seg, omtrent sånn:
Når du er fornøyd med hodefasongen, avslutter du nederst på halsen og fester ørene og geviret til hodet.
Lag fire like lange bein, på ca 7 cm.
Til slutt surres hodet og beina fast til konglen – og dermed har du et ganske så kult reinsdyr.
Ha en strålende dag og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🦌🎅
Jeg har funnet fram spikkekniven og laget noen svin av skogen. De har egentlig ikke noe spesielt julepreg over seg og er vel egentlig mer som helårsgriser å regne, men jeg velger likevel å kalle dem for julegriser til over nyttår. Og de er da ganske søte?
Slik har jeg lagd dem:
Først gikk jeg ut i Drømmeprinzens velfylte vedbu og fant et par runde, passe tykke vedpinner som jeg kappet opp i passe lange biter.
Disse rundet jeg litt i den ene enden, og spikket til i trynefasong i den andre enden.
Etterpå boret jeg fire hull til beina på undersiden, to hull til ørene på toppen og et hull til halen bak.
Det er lurt å tegne opp plasseringen av de ulike delene før du borer
Bena er lagd av pinner og halen er en hyssingstump.
Ørene er klippet ut på denne måten av en liten skinnbit, og limt fast i hullene på hodet.
Og med alle nødvendige kroppsdeler på plass kan de tre små grisene gå jula trygt i møte, helt uten fare for å ende opp som juleribbe. Som peisved derimot …
Med tanke på framtidig julepyntproduksjon kjøpte jeg noen biter med filt i ulike farger for en stund siden. De ryker i dag.
Når du har lyst til å lage noe av stoff uten å behøve å forholde deg til kanter som frynser seg opp og sånne ubehageligheter, er filt et finfint materiale. Dessuten fins det utallige måter det kan brukes på. Her er noen ideer:
En ganske så søt liten engel
Til denne engelen trenger du: – En bit med filt – En stor og 4 små trekuler – Hyssing – Et par fjær til vinger – Litt hamp eller garn til hår – Eventuelt litt gullfarget kartong til krone
Slik lages den: (Jeg har brukt en trekule på 3 cm i diameter til hodet, så målene på armer og bein har utgangspunkt i denne størrelsen).
Klipp til to biter med ganske tykk hyssing, en på ca 26 cm og en på ca 12 cm.
Brett den lengste hyssingen dobbelt og lim den fast i hullet på trekulen.
Fest den andre hyssingen på tvers av denne, helt øverst mot hodet.
Klipp en halvsirkel av filt i passe størrelse til kjole.
Om ønskelig kan denne pyntes på med noen broderier før du fester den til kroppen.
Jeg fant en snelle med tynn sølvfarget tråd i det rikholdige lageret mitt med ting jeg ikke skjønner hvorfor jeg har kjøpt. Som forventet var den no’ ordentlig herk å sy med, men ga likevel såpass fin effekt at det nesten var verdt å ofre tid og tålmodighet på å gi kjolen litt ekstra bling.
Stikk to hull i kjolen øverst, litt ut for hver side av midten, og tre gjennom armene. Lim eller sy kjolen sammen på baksiden, og fest en liten trekule ytterst på hver av armene og beina.
Lim fast en tråd til oppheng i hullet oppå hodet, mal eller tegn på ansikt og bruk litt hamp, garn eller lignende til hår.
Vingene er to hvite fjær som er limt fast bak på ryggen og gullkronen er klippet og limt sammen av en liten bit med gullfarget kartong.
Pepperkakehjerter
Det er mange år siden jeg sluttet å bake pepperkaker til jul, men i år fikk jeg lyst til å lage noen hjerter av filt. Det hadde helt sikkert gått mye raskere å steke noen ekte, men jeg syns nå engang at det er mye morsommere å brodere enn å bake, og juleforberedelser skal jo være lystbetont.
For å gjøre dem litt mer naturtro har jeg fylt dem med krydder, så de lukter i det minste akkurat som ekte pepperkaker.
Slik gjør du: Klipp ut to like hjerter i brun filt.
Dekorer hver av dem med melisglasur av hvitt bomullsgarn. Her har jeg brukt en miks av litt forskjellige broderiteknikker, fra franske knuter – til helt alminnelige tråklesting.
Sy begge hjertene sammen rundt kanten med brun sytråd. Hvis du vil putte inn litt krydder gjøres dette før du syr sammen de siste par centimetrene.
Misteltein
Å kysse noen under en misteltein er en tradisjon som har røtter tilbake til middelalderen, da mistelteinen ble regnet som et fruktbarhetssymbol.
Det kan vel neppe skade med litt juleromantikk i våre dager heller vel?
Jeg er veldig usikker med hensyn til dette med fruktbarheten, men å kysse går garantert like bra under en som er lagd av filt.
Slik gjør du: Først lages stilkene. Til disse har jeg brukt en tråd jeg ikke vet helt hva kalles, men det er en kombinasjon av ståltråd og garn og egner seg godt til å lage blomsterstilker og lignende med. Akkurat til dette formålet ble den riktignok litt i tykkeste laget, men det funker sånn tålig likevel. Det går også an å bruke vanlig ståltråd som eventuelt dekkes med blomstertape.
Stilkene settes sammen av i alt tre ganske lange lengder med tråd som vikles, surres og bøyes til sånn at man ender opp med noe som ser omtrent sånn ut:
Bladene klippes ut dobbelt av grønn filt og limes på ytterst på hver av stilkene.
Til slutt limes det på noen små hvite vatt- eller trekuler hist og pist.
Det er alltid koselig å binde noen kranser til jul, og noe av det som er fint med kranser er at de kan lages på utallige måter og nesten av hva som helst. De kan gjøres veldig enkle – eller mer avansert, alt etter hva man har av materialer og arbeidslyst.
Selv hadde jeg sånn passelig mye av begge deler, så da ble dette resultatet:
Krans av bjørnemose
Denne kransen av bjørnemose så jeg på en svensk hemsløyd-side, og jeg syns den var altfor fin til å ikke forsøke meg på en tilsvarende. Dessuten hadde jeg himla mye bjørnemose på lager, etter en særdeles vellykket plukketur i skauen i høst.
Jeg lagde kransen ganske stor og da går det med en del mose, men det går selvsagt an å lage den mindre også.
Slik gjør du: Hvis du vil ha litt størrelse på kransen, er det enklest dersom du har en ring å binde rundt. Den bør ikke være altfor tykk.
Lag små bunter av mosen og flett dem rundt ringen på denne måten:
Klipp til stilkene underveis, sånn at den blir jevnt og pent hele veien.
Når du har kommet helt rundt, binder du en hyssing rundt og klipper vekk alt det overflødige på baksiden av kransen.
Krans av «kongleblomster»
Ingen jul uten kongler her i gård’n, og med ei utrolig produktiv, diger furu stående i hagen, har jeg til enhver tid tilgang på særdeles kortreiste råvarer av ypperste kvalitet.
Har man endel furukongler på lur, kan det være fint å bruke noen av dem til å lage en krans. Siden furukonglene mine var relativt velvoksne, kappet jeg toppen av dem og gjorde dem om til «kongleblomster» – noe som kan være både dekorativt og er veldig enkelt å lage.
Det er i grunnen bare å bruke en tang og vri av sånn omtrent halvparten av konglen fra toppen, så er de ferdige.
Du trenger en krans å feste konglene på også, og med mindre du klarer å dekke den helt, er det penest med en som tåler å bli sett.
Derfor har jeg brukt en av bjørkekvister.
For å lage den trenger du noen myke, ikke for tykke kvister og litt ståltråd.
Kvistene du bruker bør være friske, sånn at de er smidige og ikke knekker så lett, og jo lenger og tynnere de er, jo enklere er det
Begynn med å forme en rund sirkel av en eller flere av kvistene. Det kan være greit å hjelpe til med litt ståltråd på den første runden, både for å få den rette fasongen og for å bundet endene sammen.
Fortsett med å surre, flette og vikle tynne kvister rundt kransen. Lås alle endene med å stikke dem innimellom og under andre kvister.
Når du har fått kransen så fyldig som du ønsker, er den ferdig og klar for konglene – som bare limes på med limpistol.
Ha en fin dag, og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🎄❄
Selv vinterstid er det massevis av fine, vintergrønne herligheter å finne i skogen – i hvert fall før alt rekker å snø ned.
Det er lite som slår det å kunne plukke de materialene man trenger til julepynt i naturen. Mens prisene på de fleste andre ting har steget til vanvittige høyder i løpet av det siste året, deler Moder jord fortsatt raust og rundhåndet ut massevis av flotte varer aldeles gratis – riktignok mot henting.
Selv kan jeg vase rundt i skauen i timesvis, på jakt etter alt fra den perfekte pinnen til fine måsadotter, men det lønner det seg å komme kulde og snø i forkjøpet, for å unngå at ting fryser fast i bakken eller blir vanskelig å finne. Fordi jeg klok av skade vet at Øverskauen har en tendens til å forvandle seg til litt av et snøhøl når det lir litt uti desember, var jeg ute på raid allerede for en del uker siden for å få plukket med meg noen fine skatter mens det fortsatt var passe mange varmegrader i lufta og i det hele tatt bare fryd og glede å være ute.
Det går fint å lagre det meste på et tørt sted utendørs til man skal bruke det, som i garasjen.
Jeg har lagd tre små juletrær av noen av favorittene mine når det kommer til vintergrønne ting som har evnen til å holde på formen gjennom hele jula og litt til.
Blåbærlyng, bjørnemose og kråkefot er alt sammen helt supre saker i så måte.
Bjørnemose: Når det gjelder bjørnemose så er det på mange måter størrelsen det kommer an på – jo lenger jo bedre.
Det sies at denne mosen har fått navnet sitt fordi bjørnen liker å bruke den til seng i hiet sitt, og det gir mening.
Hvem kunne ikke ha lyst til å ta seg en liten tuppelur oppi dette her lissom? Litt vått riktignok, men så mykt og fluffy …
På nært hold ser bjørnemosen nesten ut som en skog av små palmer.
I romtemperatur vil mosen «lukke seg» ganske fort, så den forandrer fasong, og i tørr tilstand blir fargen mørkere, men den holder seg grønn og fin i månedsvis.
Før du kan bruke mosen, må du rense den. Den kan se helt fin ut på overflaten, men skinnet bedrar. Nede mellom stilkene har det nesten bestandig samlet seg en del rusk og rask, og det må bort.
Litt ryddejobb må til
Siden den krymper en del, kan det være lurt å la den ligge å tørke litt også hvis den er veldig fuktig, så blir det enklere å se hvor mye mose du trenger å bruke når du skal lage noe med den.
Kråkefot: Kråkefot er en annen artig plante som er verdt å plukke med seg hjem når du finner den.
Kråkefot
Det er en av de eldste plantene på jorda, og den fantes her allerede for 400 millioner år siden. I tidligere tider ble kråkefot ofte brukt til å lage gryteskrubber og dørmatter av, og også som fyll i puter for å holde lus borte.
I motsetning til bjørnemosen forandrer den ikke nevneverdig på hverken form eller farge i tørr tilstand, og er dermed helt genial å bruke i diverse juledekorasjoner.
Blåbærlyng Blåbærlyng er blåbærlyng. Det finner du så godt som overalt i skogen, og når bladene har falt av om høsten er riset fortsatt grønt og dekorativt – også når det tørker, og det egner seg derfor også veldig godt å bruke til diverse dekorasjoner.
Slik lages trærne: Selv om alle trærne i utgangspunktet er laget på samme måte, blir de seende ganske forskjellige ut likevel.
Juletre av kråkefot
I tillegg til det grønne trenger du en pinne til stamme, og en stabil fot å sette denne i, sånn at treet står stødig.
Spikk pinnen spiss i toppen.
Foten kan lages på mange slags vis, men en firkantet trekloss eller lignende funker helt greit.
Selve treet er ganske enkelt å lage. Jeg har brukt limpistol og bare limt alt sammen fast til stammen, nokså tett. Om nødvendig kan man supplere med litt ståltråd hist og pist for bedre feste.
Begynn med relativt lange lengder så du får høyden på treet, og jobb deg oppover med stadig kortere biter helt til du når toppen. Klipp av overflødige stilker underveis sånn at treet ikke blir for tykt i toppen, men ender i en spiss.
Til treet med bjørnemose har jeg lagd små bunter av mosen først. Da blir den enklere å holde styr på.
Skulle vi kanskje hatt ei lita stjerne i toppen også da tro …?
Husk å tenne det andre lyset i stakan i dag, og ha en finfin søndag!🕯🕯
Av en eller annen grunn så er det sånn at det er enkelte dyr som har fått en spesiell julestatus. Sånn som reinsdyr …og mus. Åsså har vi naturligvis marsipangrisen – og halmbukken.
I dag har jeg lyst til å introdusere dere for julehesten.
Den er på en måte dyreverdenens svar på dorullnissen, ganske fin – og av rasen gyngehest.
Det ville være løgn å påstå at det er den raskeste traveren, i hvert fall når det gjelder å lage den, men skulle du ha litt tid til overs i julestria så er det et morsomt lite prosjekt.
Sånn lages den: Du kan bruke en dorull til kroppen, men har du et papprør som er tykkere og stivere er det å foretrekke. Røret jeg brukte var ganske solid og såpass langt at det holdt til to hester.
Tegn opp og klipp ut et hestehode i to eksemplarer av papp. Legg til en ekstra liten kant som brettes ut til siden nederst på hver av delene. Lim sammen hodedelene, men unngå å påføre lim mellom ørene.
Lim fast hodet på papprøret – som heretter vil bli titulert som «kroppen».
Klipp ut to runde pappbiter i samme samme størrelse som hullet i hver ende av kroppen og lim fast disse.
Til forbein og bakbein klippes det ut to identiske sett som ser omtrent sånn ut:
De to korte stykkene limes fast til det lange. Deretter festes beina til kroppen med lim som påføres den midterste delen..
Hvis hesten går ned i spagaten på dette tidspunktet, kan du bruke litt limpistol-lim eller tape på innsiden av hvert av beina for å få stivet den opp.
Sånn. Da gjenstår bare den morsomme delen av jobben.
Riv opp biter med papir fra en avis eller bok og lim disse fast med tapetklister eller litt trelim som røres ut i vann sånn at hele hesten dekkes.
Manen og halen er laget av hyssing , og det samme er seletøyet. Salen er egentlig en liten gavelapp som passet akkurat til formålet, men her går det naturligvis like bra å bruke andre ting.
Meiene er laget av noen tynne kvister. For å få den riktige bøyen på dem, strammet jeg dem opp med hyssing mens de var friske og lot dem bli helt tørre før jeg monterte dem på hesten. Da beholder de formen helt fint.
Tørk gjerne pinnene i stekeovnen på svak varme, så går det mye fortere.
Og da gjenstår det bare å ønsker alle en fin desemberdag! Tusen takk til alle som leser, deler eller legger igjen hyggelige kommentarer – det setter jeg utrolig stor pris på! 💖
Laster inn kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.