Selv vinterstid er det massevis av fine, vintergrønne herligheter å finne i skogen – i hvert fall før alt rekker å snø ned.
Det er lite som slår det å kunne plukke de materialene man trenger til julepynt i naturen. Mens prisene på de fleste andre ting har steget til vanvittige høyder i løpet av det siste året, deler Moder jord fortsatt raust og rundhåndet ut massevis av flotte varer aldeles gratis – riktignok mot henting.
Selv kan jeg vase rundt i skauen i timesvis, på jakt etter alt fra den perfekte pinnen til fine måsadotter, men det lønner det seg å komme kulde og snø i forkjøpet, for å unngå at ting fryser fast i bakken eller blir vanskelig å finne. Fordi jeg klok av skade vet at Øverskauen har en tendens til å forvandle seg til litt av et snøhøl når det lir litt uti desember, var jeg ute på raid allerede for en del uker siden for å få plukket med meg noen fine skatter mens det fortsatt var passe mange varmegrader i lufta og i det hele tatt bare fryd og glede å være ute.
Det går fint å lagre det meste på et tørt sted utendørs til man skal bruke det, som i garasjen.
Jeg har lagd tre små juletrær av noen av favorittene mine når det kommer til vintergrønne ting som har evnen til å holde på formen gjennom hele jula og litt til.
Blåbærlyng, bjørnemose og kråkefot er alt sammen helt supre saker i så måte.
Bjørnemose: Når det gjelder bjørnemose så er det på mange måter størrelsen det kommer an på – jo lenger jo bedre.
Det sies at denne mosen har fått navnet sitt fordi bjørnen liker å bruke den til seng i hiet sitt, og det gir mening.
Hvem kunne ikke ha lyst til å ta seg en liten tuppelur oppi dette her lissom? Litt vått riktignok, men så mykt og fluffy …
På nært hold ser bjørnemosen nesten ut som en skog av små palmer.
I romtemperatur vil mosen «lukke seg» ganske fort, så den forandrer fasong, og i tørr tilstand blir fargen mørkere, men den holder seg grønn og fin i månedsvis.
Før du kan bruke mosen, må du rense den. Den kan se helt fin ut på overflaten, men skinnet bedrar. Nede mellom stilkene har det nesten bestandig samlet seg en del rusk og rask, og det må bort.
Litt ryddejobb må til
Siden den krymper en del, kan det være lurt å la den ligge å tørke litt også hvis den er veldig fuktig, så blir det enklere å se hvor mye mose du trenger å bruke når du skal lage noe med den.
Kråkefot: Kråkefot er en annen artig plante som er verdt å plukke med seg hjem når du finner den.
Kråkefot
Det er en av de eldste plantene på jorda, og den fantes her allerede for 400 millioner år siden. I tidligere tider ble kråkefot ofte brukt til å lage gryteskrubber og dørmatter av, og også som fyll i puter for å holde lus borte.
I motsetning til bjørnemosen forandrer den ikke nevneverdig på hverken form eller farge i tørr tilstand, og er dermed helt genial å bruke i diverse juledekorasjoner.
Blåbærlyng Blåbærlyng er blåbærlyng. Det finner du så godt som overalt i skogen, og når bladene har falt av om høsten er riset fortsatt grønt og dekorativt – også når det tørker, og det egner seg derfor også veldig godt å bruke til diverse dekorasjoner.
Slik lages trærne: Selv om alle trærne i utgangspunktet er laget på samme måte, blir de seende ganske forskjellige ut likevel.
Juletre av kråkefot
I tillegg til det grønne trenger du en pinne til stamme, og en stabil fot å sette denne i, sånn at treet står stødig.
Spikk pinnen spiss i toppen.
Foten kan lages på mange slags vis, men en firkantet trekloss eller lignende funker helt greit.
Selve treet er ganske enkelt å lage. Jeg har brukt limpistol og bare limt alt sammen fast til stammen, nokså tett. Om nødvendig kan man supplere med litt ståltråd hist og pist for bedre feste.
Begynn med relativt lange lengder så du får høyden på treet, og jobb deg oppover med stadig kortere biter helt til du når toppen. Klipp av overflødige stilker underveis sånn at treet ikke blir for tykt i toppen, men ender i en spiss.
Til treet med bjørnemose har jeg lagd små bunter av mosen først. Da blir den enklere å holde styr på.
Skulle vi kanskje hatt ei lita stjerne i toppen også da tro …?
Husk å tenne det andre lyset i stakan i dag, og ha en finfin søndag!🕯🕯
Av en eller annen grunn så er det sånn at det er enkelte dyr som har fått en spesiell julestatus. Sånn som reinsdyr …og mus. Åsså har vi naturligvis marsipangrisen – og halmbukken.
I dag har jeg lyst til å introdusere dere for julehesten.
Den er på en måte dyreverdenens svar på dorullnissen, ganske fin – og av rasen gyngehest.
Det ville være løgn å påstå at det er den raskeste traveren, i hvert fall når det gjelder å lage den, men skulle du ha litt tid til overs i julestria så er det et morsomt lite prosjekt.
Sånn lages den: Du kan bruke en dorull til kroppen, men har du et papprør som er tykkere og stivere er det å foretrekke. Røret jeg brukte var ganske solid og såpass langt at det holdt til to hester.
Tegn opp og klipp ut et hestehode i to eksemplarer av papp. Legg til en ekstra liten kant som brettes ut til siden nederst på hver av delene. Lim sammen hodedelene, men unngå å påføre lim mellom ørene.
Lim fast hodet på papprøret – som heretter vil bli titulert som «kroppen».
Klipp ut to runde pappbiter i samme samme størrelse som hullet i hver ende av kroppen og lim fast disse.
Til forbein og bakbein klippes det ut to identiske sett som ser omtrent sånn ut:
De to korte stykkene limes fast til det lange. Deretter festes beina til kroppen med lim som påføres den midterste delen..
Hvis hesten går ned i spagaten på dette tidspunktet, kan du bruke litt limpistol-lim eller tape på innsiden av hvert av beina for å få stivet den opp.
Sånn. Da gjenstår bare den morsomme delen av jobben.
Riv opp biter med papir fra en avis eller bok og lim disse fast med tapetklister eller litt trelim som røres ut i vann sånn at hele hesten dekkes.
Manen og halen er laget av hyssing , og det samme er seletøyet. Salen er egentlig en liten gavelapp som passet akkurat til formålet, men her går det naturligvis like bra å bruke andre ting.
Meiene er laget av noen tynne kvister. For å få den riktige bøyen på dem, strammet jeg dem opp med hyssing mens de var friske og lot dem bli helt tørre før jeg monterte dem på hesten. Da beholder de formen helt fint.
Tørk gjerne pinnene i stekeovnen på svak varme, så går det mye fortere.
Og da gjenstår det bare å ønsker alle en fin desemberdag! Tusen takk til alle som leser, deler eller legger igjen hyggelige kommentarer – det setter jeg utrolig stor pris på! 💖
Jeg prøver å imponere med fransk overskrift i dag, men sant og si måtte jeg ha litt hjelp av Google, da det viste seg at siste rest av de heller vaklevorne fransk-kunnskapene mine hadde forsvunnet i glemselens hav et sted på veien mellom videregående på sent søttitall og 2022 … Shit happens!
Men det skal handle om snø. Fransk julesnø.
Denne snøkrystallen av ståltråd og vattkuler fant jeg nemlig på en fransk nettside, og jeg syntes det var en veldig kul ide. Det fulgte imidlertid ikke med noen beskrivelse på hvordan det skulle lages, så det måtte jeg forske meg fram til på egen hånd – etter prøve- og feilemetoden. Det fine er at det slipper du, for nå har jeg laget en bruksanvisning til deg. På norsk. Værsågod:
Du trenger:
Ganske tynn ståltråd
Vattkuler – en stor, 18 mindre og 12 små
En skvett med lim
Slik gjør du:
Klipp til 6 ståltråder med en lengde på ca 50 cm. Bruk heller litt for mye enn litt for lite, centimeterne får ben å gå på når ståltråden tvinnes.
Lag en knekk ca 4-5 cm opp på den første ståltråden og tre på en av de minste vattkulene.
Tvinn sammen ståltråden sånn:
Lag en ny knekk et par cm lenger opp og gjør på samme måten med den neste kula, men da brukes en av de mellomstore.
Den tredje kula danner toppen.
Tvinn deg nedover på motsatt side og fest to kuler til (en mellomstor og en liten), sånn at det blir likt på begge sider.
Fortsett å tvinne til du er helt nede og klipp til i enden sånn at du sitter igjen med et par cm.
Lag i alt seks slike greiner.
Den største vattkula danner midten på snøkrystallen.
Stikk 6 hull i den, jevnt fordelt rundt hele og fest de seks greinene i disse. Bruk litt lim, sånn at de sitter godt.
Hver vår kjøper jeg en lavendelplante til å ha i ei potte på terrassen.
Hver høst graver jeg denne planten ned på en ledig plass i blomsterbedet før frosten kommer, sånn at den skal overleve vinteren.
Hver vår får denne planten lov til å bli stående der den har blitt parkert, og jeg drar til hagesenteret og kjøper en ny – til terrassen.
Sånn går det til at i årenes løp blir det stadig flere lavendelplanter rundt om i hagen – og det er i grunnen helt greit.
Jeg elsker lavendel, og humlene elsker lavendel, og jeg tenker at man kan aldri få for mye av sånne bra ting som godlukt og humlesurr.
Det sies at lavendel har en beroligende – og til og med søvndyssende virkning.
Det har jeg aldri merket noe som helst til.
Jeg blir i grunnen bare glad av det.
Jeg blir glad av lukten, av den fantastiske fargen på blomstene – og av alle humlene som danser rundt mellom dem i hagen på fine sommerdager.
Og gladfølelser og humler bør man jo ta godt vare på, så derfor har stort sett lavendelplantene mine få stå og blomstre i fred og ro – til glede for både små og store surrehuer hele sommeren igjennom.
I år har jeg imidlertid, sikkert til humlenes store skuffelse, plukket inn mesteparten av blomstene, tørket dem og brukt dem til å lage noen søte, små velduftende bamsebjørner.
Å pakke inn lavendel kunne naturligvis vært gjort mye enklere enn dette, for det tar sant og si en god del mere tid å lage disse bjørnene enn det ville gjort å bare sy en enkel pose å putte lavendelen oppi, men det trenger jo ikke bestandig å være sånn at det er det ferdige produktet som er hovedmålet. Noen ganger er det kosen på veien dit som er hele greia, og det å lage noen fine, helt unyttige ting som tar uforholdsmessig lang tid – det tenker jeg at kan være godt for sjelen innimellom – selv om jeg kanskje følte meg litt som gamle tante Iveranna da jeg holdt på med det, som brukte store deler av livet sitt på å produsere de vakreste broderte putetrekk og laken som hun stappet oppi ei stor kiste i tur og orden og aldri skulle komme til å bruke. Uten sammenligning for øvrig – for all del. Jeg kommer aldri til å klare å brodere sånn at det ikke er mulig å se forskjell på forsiden og baksiden – og ikke endte jeg opp som gammel jomfru heller …
Men kan man fange litt av sommeren, putte den inn i en liten bamsemage og ta den med seg inn i vintermørket – så er vel ikke det så gæli.
Bamsene har jeg sydd av en bit med linstoff som jeg hadde liggende og brodert med vanlig sytråd (riktignok av fiin gammel aargang, som jeg fant i det sikkert like gamle syskrinet som Drømmers har arvet etter moren sin).
Slik gjør du:
Jeg syns det enkleste er å tegne opp alt med blyant først og gjøre ferdig broderingen før man klipper til resten, det vil si et forstykke og ett bakstykke, pluss litt sømrom.
Deretter sys de to delene sammen fra vrangen. La det være igjen en passe stor åpning.
Fordi jeg ikke gadd å dra fram symaskinen for et såpass lite prosjekt – og allikevel allerede var i tante Iveranna-modus, sydde jeg like godt for hånd med bittesmå sting, men det er opp til hver enkelt.
Vreng hele greia, fyll opp bamsemagen med lavendel og sy igjen med noen flere bittesmå sting.
Og alle humlene? De har det helt fint. Da lavendelblomstene forsvant flyttet de bare over til eplemynten – og der lever de lykkelig videre i sus og dus inntil videre – selv om det av og til kan bli litt køkjøring i den verste rushen …
Oisann – da var det sannelig allerede palmesøndag og påske igjen gitt! Det betyr at det er på høy tid å få på plass litt påskepynt, og en tid hvor det er så mye søkelys på å ta vare på miljøet, er det neppe noe som er mer bæærekraftig enn å lage mest mulig av den selv. Flaks for meg da – for det er sånt jeg liker å holde på med. Når jeg tenker etter så ligger vel imidlertid sant og si mesteparten av bærekraften bak årets påskepynt her i huset i at en god del av det jeg har brukt for å lage den – har jeg på et eller annet tidspunkt båret med meg hjem …
I hvert fall inn og ut av bilen…
Stort sett fra Søstrene Grene på Liertoppen …
De har så mange uimotståelig fine hobbygreier på Søstrene Grene at hver gang jeg går inn der kjennes det litt ut som om jeg har kommet til paradis …
Det var blant annet der jeg fant gipsbandasjene som jeg har brukt til å lage disse «eggeskallene», som kan være fine til litt av hvert.
For å lage dem trenger du I tillegg til gipsbandasje, en ballong eller flere – og det er i grunnen det.
Sånn gjør du:
Blås opp ballongen i den størrelsen du vil ha på den og tape den fast med bunnen i været oppi en kopp eller lignende, sånn at den holder seg i ro.
Klipp opp gipsbandasjen i mindre biter og legg disse i vann et øyeblikk. (Gips stivner ganske fort – selv under vann, så det kan være lurt å ikke bløtlegge for mye om gangen).
Dekk så mye som du ønsker av ballongen med minst et par, tre lag av gipsbandasjen.
La stå til gipsen er helt tørr før du stikker hull på ballongen.
Hvis du ikke finner på noe annet å bruke dem til, så kan du jo gjøre som meg og fylle dem med karse.
Du husker vel karse – om ikke annet så fra barneskolen? Karse må vel nesten være verdens mest effektive frø, og er helt supert å så hvis du trenger noe grønt og skikkelig vårlig i en fei.
Jeg får nok aldri spist opp all karsen jeg har sådd, men den gikk i det minste fra null til hundre på under ei uke, og sånt er utrolig kjekt når ting haster litt …
For ordens skyld: Ikke så/ plant noe rett oppi gipseggene, men bruk en tett beholder som kan settes oppi.
Søte, små harepuser til påskeeggene
Har du mye restegarn og lite eggeglass kan det gledes med at det er en smal sak å få gjort noe med! Disse slår på en måte to fluer i en smekk – ved å fylle rollen som både eggeglass og eggevarmere. Det beste av alt er at det er fort gjort å lage dem, så det er bare å fyre opp heklenåla og kjøre på dersom du mangler noe å putte påskeeggene i.
Det spiller ingen rolle hva slags garn du bruker, men tykkelsen på det vil være avgjørende for for hvor mange runder du må hekle, og det kan også være praktisk å bruke noe som det er litt «hold» i. Disse er heklet i jutetråd og heklenål str. 3.
Slik gjør du:
runde: Legg opp 6 lm og fest i en ring med en kjm.runde: Start med en lm, og fortsett med å hekle 7 fm rundt ringen, avslutt med en kjm i 1. lm.
Start og avslutt alle rundene på samme måte.
2. runde: Hekle 1 lm, deretter 2 fm i hver av maskene fra 1. runde. Avslutt med 1 kjm i 1. lm.
3. runde: 1 lm, *2 fm i neste maske, deretter 1 fm i neste*. Avslutt med en kjm i 1. lm.
Hekle en omgang til om nødvendig, men øk da bare to fm i hver tredje maske.
Nå er bunnen ferdig.
Fortsett å hekle uten å øke, 5-6 runder til, eller til du har fått den høyden på eggeglasset som du ønsker. Også her kommer det an på tykkelsen på garnet.
Nå er det ørenes tur. De er heklet med dobbeltstaver og lages slik:
Legg opp 8 lm, begynn i 3. maske fra nålen og hekle en dobbeltstav i hver av de resterende 6 lm. Hopp over en maske og hekle tre kjm bortover langs kanten før du hekler det andre øret på samme måte.
Avslutt med en kjm og fest tråden.
Fukt arbeidet sånn at det kan formes i fasong og la det tørke.
For å gjøre eggeglasset mer stabilt har jeg klippet til en rund skive av stiv plast på samme størrelse som bunnen og lagt inni. (bruk lokket fra en tom isboks eller lignende.) Til slutt har jeg laget en liten haledusk av hvitt garn og festet på forsiden.
Påskeharer av trekuler
To trekuler i ulik størrelse, en hyssingstump og litt filt til ører er stort sett det du trenger for å komme i mål med disse små harepusene.
Det er i grunnen bare å gjøre litt slik …
… og litt sånn. Åsså er du i mål.
Påskeegg av papir
Disse påskeeggene av papir lagde jeg egentlig til påske i fjor. Da rakk jeg aldri å legge dem ut, men vips så var det jammen ny påske og nye muligheter igjen, og de funker like fint i år.
Slik gjør du:
Klipp ut 10-12 like figurer av papir, brett alle sammen langs midten og stable dem oppå hverandre.
Sy sammen hele bunken.
Det er enklest å få nåla gjennom alle lagene hvis du stikker hull med en tegnestift eller lignende først.
Brett ut papiret sånn at egget får en fin form, lag et oppheng av sytråd, og fest gjerne på en liten treperle også, dersom du føler for litt ekstra stæsj.
Påskepynt med en eim av gammelt skolebibliotek
Det er ikke alle materialene jeg bruker som kommer fra Søstrene Grene. Noe stammer fra loppemarkeder også.
For et par, tre år siden kjøpte jeg en bunke med gammel femtitalls- litteratur på loppis for en slikk og ingenting. Bøkene er nøye håndplukket med et formål for øyet, og det var aldri å lese dem, men fordi jeg syntes permene var så fine, med kule mønster og farger.
Det har riktignok tatt både vinter og votter å finne ut hva jeg skulle bruke dem til, men nå som Norge har åpnet opp igjen og det er fritt fram for nye loppemarkeder, var det på høy tid at de røk – sånn at det blir plass til noen nye skatter etter hvert.
Resultatet ble noen fugler og noen egg, ganske enkle, og med et såpass kraftig retro-preg at Drømmeprinzen rynket på nesa og erklærte at han ikke på noen måte delte begeistringen min for sluttresultatet. Men opp og fram i lyset fra vårsola kom de, uavhengig av hva husets herre måtte mene om saken. For sånn er det bare noen ganger – at happy wife er happy life.
Sånn lages de:
Tegn opp et mønster på de figurene du ønsker å lage, klipp ut to like deler og lim sammen.
Lag en løkke av tråd eller hyssing og legg. mellom de to delene før du limer dem sammen, sånn at du får et oppheng.
Vil du lage fugler, så husk å lage den ene delen speilvendt, så sparer du deg selv for en del svinn og ekstra arbeid. Snakker av erfaring.
Bokpermer er veldig harde og stive, og tunge å trenge gjennom. Derfor kan det være lurt å bruke en tapetkniv i kombinasjon med saks til å skjære/ klippe ut figurene.
Hvis kantene blir litt rufsete pusses de bare over med fint sandpapir etter at du har limt figurene sammen.
Noen av fuglene monterte jeg på en pinne med en trekloss nederst, sånn at de kan stå.
Når jeg tenker på kunstige blomster, så sneier ofte tankene innom dem som bestemor hadde stående på peishylla.
En eller annen gang i løpet av barndommen vår på det glade sekstitallet, fant vi ut at når folk ryddet opp på gravene sine på kirkegården i Degernes, så hendte det at det ble kastet fine, kunstige blomster.
Når vi snakker kunstige blomster på den tiden, da snakker vi om ting som liljer og julestjerner som var lagd av skikkelig solid, evigvarende plastikk. Plast het plastikk på sekstitallet.
Lang historie kort – en dag vi ikke hadde noe bedre å foreta oss, så raida vi ungene søpledynga på kirkegården og fant noen – etter vår mening fantastisk fine plastikkblomster som vi tok vi med hjem til mamma sånn at hun kunne pynte opp litt i huset med dem i stedet for at de skulle ligge der å slenge. Det hjalp ikke et dugg at vi forsikret henne om at vi bare hadde tatt de som lå på søplehaugen og ikke hadde rappet dem fra gravene. Mamma viste absolutt null interesse.
Det gjorde derimot ikke bestemor, som tok imot vrakgodset fra kirkegården med åpne armer og parkerte det i en mosaikkvase hun hadde stående på peishylla. Der ble blomstene værende i årevis, like fine i fasongen. Julestjerna falmet bare gradvis litt i rødfargen i takt med at tiden gikk.
Det at bestemor ikke brydde seg det aller minste om hvor blomstene vi «plukket» hadde sitt opphav var kanskje ikke så rart. Hun hadde svarte, blankpolerte kantsteiner rundt de levende blomstene i blomsterbedene sine også, som stammet fra akkurat samme sted – og i det hele tatt et nokså avslappet forhold til sånne ting som andre kanskje kunne syns var litt creepy.
Bestemor tok i det hele tatt det meste på strak arm, og lot seg ikke vippe av pinnen så lett. Bestemor var helten vår. Det eneste jeg kan huske at hun var redd for var russerne … Eller egentlig tror jeg at hun var mest sinna på dem. Fordi vi var unger uten snev av interesse for storpolitikk, hadde vi overhodet ikke noe begrep om den spente situasjonen som verden befant seg i på den tiden – om den kalde krigen, atomvåpen, stormakter og alt det der, og derfor brydde vi oss ikke nevneverdig mye om russerne heller. Vi var bare sorgløse barn som hadde nok med oss selv og ga blanke i hele «den røde arme», selv om vi naturligvis alltid var på parti med bestemor.
Fy flate, så enkelt livet var den gangen.
Siden jeg først er tilbake på sekstitallet, velger jeg å kjøre på med litt god, gammeldags flower-power denne gangen, samtidig som jeg krysser fingrene for at noen må klare å få banka noen fornuftige tanker om peace og love inn i skallen på en viss svinepels borti Kreml.
Blomster er alltid fint, og selv om det er liten tvil om at jeg helt klart er mest glad i de som er ekte, så er jeg veldig glad i å lage ting også, og akkurat nå var det blomster jeg hadde lyst til å lage. Derfor spurte jeg Drømmeprinzen om vi ikke skulle ta oss en tur til Liertoppen – fordi det var et par ting jeg trengte. Den samtalen gikk omtrent sånn:
– Vi skulle ikke ha tatt oss en liten tur til Liertoppen i dag da, Drømmers? Jeg har en slags plan, og det er et par ting jeg trenger.
-Hva er det da?
-Jeg trenger en ananas og en flaske med hvit neglelakk.
-Hahaha …
-Hva er det du ler av?
-Haha – nei, det er bare at akkurat nå så du minner du meg litt om Egon i Olsenbanden …
Så dro vi til Liertoppen og kjøpte ananas og hvit neglelakk, og etterpå reiste vi hjem – jeg søplet til i huset igjen og følte meg relativt fornøyd med å kunne gi meg hen til det jeg velger å kalle for avstressende aktiviteter. Av og til kan det faktisk være ganske sunt med sånne gjøremål som får koblet tankegangen inn på noe annet enn triste ting og dramatiske nyhetsoverskrifter – tenker jeg. Noen gjør det med å strikke eller å lese ei god bok – jeg gjør det stort sett med å lage rare greier av rare ting – som ananas, neglelakk og ellers litt sånn alt mulig som jeg har på lager.
Resultatet av akkurat denne avkoblingsmanøveren ble et assortert utvalg av blomster som du kanskje ikke visste at fantes i norsk flora …
Akvarellpapir- blomster
Disse blomstene er innmari morsomme og enkle å lage, og de blir aller finest hvis du bruker akvarellpapir. Det er ganske tykt, og bidrar til at fargene flyter fint i hverandre. Kronbladene er revet og ikke klippet ut, noe som gir blomstene et mer naturlig preg.
For å lage dem trenger du:
Akvarellpapir – eller annet nokså tykt og absorberende papir. Vannfarger – eller annen maling. Jeg har brukt vanlig akrylmaling som jeg tynnet ut i vann – og det funker like fint. Ståltråd Lim Litt hyssing eller garn.
Sånn gjør du:
Riv ut åtte sånn omtrent like store «kronblader» fra et papirark. De trenger ikke å være helt jevne.
Mal hvert av kronbladene i ønsket farge og la dem tørke.
Ligner nesten litt på potetgull – bare i syke farger …
Klipp til en passe lang stilk av ståltråd og lag en liten bøy på toppen av den.
Stikk hull i den ene enden på hvert kronblad og tre dem inn på ståltråden i tur og orden med litt lim mellom hvert enkelt.
Lag en liten «ball» av hyssing og lim fast over ståltråden midt i blomsten. Form bladene sånn at blomsten får en fin fasong.
Eggepapproser
Disse rosene er laget av eggekartong – etter omtrent samme rive-prinsipp som blomstene over. Det betyr at du ikke trenger å finne fram saksen her heller, og har du en kartong med frokostegg fra Prior, så har den en fiks ferdig, fin, rosa farge – som skapt til å lage roser av.
Det du trenger for å lage disse rosene er:
Eggekartong Lim Ståltråd til stilk En liten trekule Blomstertape. Når man skal lage kunstige blomster, kan blomstertape være en god investering. Det er en klebrig papirtape som er fin å bruke til å dekke stilker og lignende med. Du finner det i både hobby- og blomsterbutikker, og det koster ikke stort.
Slik gjør du det:
Start med å rive ut en remse av pappen, som du ruller og limer tett sammen.
Dette blir midten i rosen. Resten av blomsten bygges opp av passe store pappbiter som limes fast utenpå hverandre til rosen har fått den størrelsen og formen du vil ha.
Form kronbladene sånn at de ser naturlige ut. Det kan være greit å fukte pappen litt før du gjør det.
Stikk et hull i bunnen på rosen og lim inn en passe lang og tykk ståltråd til stilk. For å få en pen avslutning på undersiden, har jeg limt på en trekule øverst på ståltråden, og deretter dekket både denne og stilken med blomstertape.
Ananasblomster
Som du sikkert skjønner, er det her ananasen fra Liertoppen kommer inn i bildet. Disse «blomstene» av tørkede ananasskiver er ikke bare superfine å bruke til å pynte kaker med – de smaker himla godt også! (Hvis du liker ananas).
Slik lager du dem:
Skrell ananasen, skjær den opp i så tynne skiver du klarer og legg disse på et bakepapir på et stekebrett.
Sett stekeovnen på ca 75 grader (helst på varmluft) og la ananasskivene stå et par timer med ovnsdøra på en ørliten gløtt.
Når noe av fuktigheten har fordampet, bør ananasskivene plasseres i små former for å tørke videre dersom du ikke vil ha dem helt flate. Sandkakeformer funker fint.
Følg med og ta dem ut når de er helt tørre. Det tar noen timer – egentlig ganske mange …
Selv om disse muffinsene ærlig talt ikke ble like gode som jeg hadde håpet på, så ble de i det minste pene å se på …
Munnbindblomster
De er stygge, de er plagsomme, de får brillene til å dugge – og de er overhodet ikke forenlige i kombinasjon med spising av sterke pastiller. Men har du noen til overs, kan munnbind også brukes til å lage blomster av!
Det er egentlig ganske artig å forvandle et objekt – som kanskje mer enn noe annet symboliserer de siste par årene til noe som er mye koseligere. Å lage blomster av munnbind føles faktisk som verdens beste oppsirkulering – selv om jeg ærlig talt ikke er noen fan av den lyseblå fargen, og disse blomstene nok aldri kommer til å få noen hedersplass i stua. I den rette settingen derimot – kan de sikkert gjøre nytte for seg …
For å lage dem trenger du:
Munnbind, saks, lim, en ståltrådbit til stilk og blomstertape.
Og sånn gjør du det:
Klipp av begge kortsidene og langsiden uten ståltråd på munnbindet.
Klipp av den resterende siden 1-2 cm innenfor den hvite stripen, fjern tråden inni og klipp deretter opp hele strimmelen på denne måten:
Klipp ut 16 like, passelig store kronblader av det du sitter igjen med. Det kan være lurt å legge munnbindet under en fuktig klut og stryke det først, så slipper du alle brettene.
Rull og lim strimmelen fast rundt ståltråden i den ene enden.
Tre alle kronbladene på en tråd på denne måten:
Legg tråden med kronbladene jevnt fordelt rundt «dusken» du har limt på ståltråden, stram godt til og knyt fast.
Hjelp til med litt lim på undersiden, så alt holder seg på plass.
Til slutt dekkes ståltråden med blomstertape.
Neglelakk-snøklokker
Jeg kan rett og slett ikke tenke meg noen søtere vårblomster enn snøklokker. Fordi vi beklageligvis ikke har noen i hagen, lagde jeg noen av ståltråd og neglelakk i stedet. De slår selvsagt ikke ekte vare, men de står lenge – og jeg ble ganske fornøyd med dem.
Du trenger:
Neglelakk, tynn ståltråd og grønn blomstertape.
Slik gjør du:
Du trenger tre kronblader til hver snøklokke. Bøy til biter av ståltråd på denne måten:
Dekk kronbladene med hvit neglelakk og la dem stå til de er tørre.
Det kan være greit å ha litt lange ender på ståltråden, sånn at du kan stikke kronbladene ned i noe mens de står til tørk.
(En halv, rå potet er supert å bruke til «tørkestativ»).
Kutt av endene rett på utsiden av der ståltråden er vridd. Klipp til en ny ståltråd (til stilk), og bruk den til å feste sammen kronbladene med sånn:
Surr blomstertape rundt ståltråden og bøy snøklokkene i fasong.
Og det var i grunnen det jeg hadde på hjertet i dag – tusen takk for at du leser!
Kjærstepar i gamleda’r. Ingenting er som gamle barnetegninger. Dette kunstverket er det datteren min, Marte som har æren for.
Jeg hadde et eneste nyttårsforsett i år. Det var at jeg skulle få litt mer fart på denne bloggen. Hittil har det i grunnen gått akkurat som forventet – litt trått. Likevel velger jeg å si meg fornøyd med at det tross alt er mer driv her i år enn det det var i fjor på denne tiden, for det er fortsatt bare februar.
I motsetning til januar, som er en relativt lang og seig måned uten de helt store høydepunktene, er februar en måned som har et snev av forsiktig optimisme i seg. På fine dager kan man allerede kjenne en liten lunk i lufta og dagene har blitt merkbart lengre. Det går mot lysere tider folkens!
I tillegg til at vinteren er på bedringens vei, er februar rene festfyrverkeriet av en måned når det gjelder merkedager, med både morsdag, valentinsdag – og ikke minst boller med krem – alt klemt sammen i den aller korteste måneden i året.
Og i en verden hvor utfordringer står i kø, får man sannelig gripe tak i de anledningene som byr seg og feire det som feires kan!
Her i gård’n feirer vi den gryende vårfølelsen og alt det andre med å hekte opp noen hjemmelagde hjerter hist og pist – og jeg tror helt sikkert at vi skal klare å få til noen velfylte boller etterhvert også, når den tia kommer!
Jeg syns i grunnen hjerter passer til alt – hele tiden, og ikke bare på en spesiell dag i året.
Visste du forresten at hjertet er et av de aller eldste symbolene vi kjenner til, og har vært i bruk helt siden før siste istid?
Opp gjennom årene har det symbolisert ulike ting, avhengig av tidsepoke og religion – som hell og lykke, union, samhold, ild – og selvsagt elskov og kjærlighet.
Her på berget brukte vi det stort sett på døra til utedassen.
Beveger vi oss et godt stykke framover i tid – til den tidsepoken som ofte bare kalles nær fortid, puslet folk med mye rart. Før Spotify og sånne ting hendte det blant annet ofte at man brukte å brenne favorittmusikken sin selv på egne cd’er.
Er man heldig kan man fortsatt komme over en del slike, stuet bort i kroker og kriker i norske hjem …
Skulle du ha noen sånne – uten spesielt verneverdig innhold, kan de med enkle grep forvandles til noe helt nytt og annerledes – som hjerter.
Nå er muligens ikke dette den raskeste måten å skaffe seg noen fine, små hjerter på, men det er definitivt en av de morsomste.
Når de er ferdige ser det akkurat ut som om de er lagd av glass.
Slik forvandler du gammal musikk til nye hjerter:
Skrap ren den siden av cd’en som er belagt med farge, sånn at overflaten blir gjennomsiktig. Bruk en glass-skrape eller en skarp kniv.
Deretter tegner du opp og klipper ut hjerter i to og to like eksemplarer.
Mal den ene siden på et av hjertene med hobbymaling e.l. og legg det andre hjertet oppå (som en sandwich).
Dekk bunnen på en langpanne med en bit aluminiumsfolie og legg hjertene på denne med litt avstand imellom.
Varm stekeovnen til ca. 225 grader og stek hjertene til de har smeltet ordentlig sammen. Det går ganske fort, så følg med og ta dem ut så snart de ser ferdige ut.
Hvis du vil lage hull i hjertene for å kunne henge dem opp, må dette gjøres relativt raskt. Når de er kalde blir de så godt som ugjennomtrengelige.
Det går å prøve å lage disse med andre cd’er enn hjemmebrente også, men erfaringsvis kan de som er ferdiginnspilte være vanskelig å få skrapt rene.
Kjærleik og ståltråd
Det er et eller annet med ståltråd …
Jeg klarer sjelden å gå forbi en bunt hvis jeg finner en i butikken, for ståltråd er nyttig til veldig mye. I tillegg fins det så mange ulike typer og farger av den – og jeg syns egentlig alltid at jeg trenger alle jeg finner.
Utfordringen med ståltråd er at samme hvor snill uskyldig den kan se ut, så har den på en måte sin egen vilje, og ganske ofte vil den ikke det samme som det jeg vil. Noen ganger kan den rett og slett være ganske vrien å kontrollere. Den vrir og vrenger på seg – og innimellom stikker den.
Jeg har sloss mye med ståltråd i tia.
Likevel syns jeg det er et kult materiale – og av og til kan det være morsomt med en liten fight. Det er riktignok ikke bestandig det er jeg som går av med seieren
Så jeg har kasta en del ståltråd i tia også …
Det beste tipset jeg har når det gjelder å jobbe med ståltråd er å legge perfeksjonismen på hylla for et øyeblikk og blåse i om sluttresultatet ikke nødvendigvis blir nøyaktig sånn som forventet. For jeg tenker at alt ikke trenger å være så forbaska strøkent hele tiden for å være fint. Man kan heller bare kalle det rustikt.
Hjerter av ståltråd og neglelakk
En av favoritt- ståltrådene mine for øyeblikket er en sølvfarget, tynn og faktisk overraskende føyelig sak.
Fordi den er ganske myk, egner den seg best til mindre ting, som for eksempel noen bittesmå hjerter av neglelakk. Det blir ikke store greiene, men de er veldig søte likevel.
For å lage disse trenger du tynn ståltråd, en avbitertang og neglelakk.
Begynn med å forme et lite hjerte av ståltråden, omtrent sånn som dette:
Dra kosten med neglelakk forsiktig over hjertet slik at lakken danner en hinne.
Det kan være litt vrient å få til å før du får dreisen på det, men ikke gi opp.
Jo bredere kost og mindre hjerte – jo enklere er det.
Sørg for å ha noe å plassere hjertene i etter hvert som de er ferdige, sånn at de kan stå og tørke før du bruker dem til det du har lyst til.
Jeg brukte mine til litt forskjellig.
Litt slik …
… og litt sånn.
Og restene brukte jeg opp på en liten «kjærlighetsbusk» til Drømmeprinzen. Det syns jeg han fortjener – ikke minst fordi han aldri klager når jeg søpler rundt i huset hans med alle de pågående prosjektene mine.
Hjerter med trekuler
Etter å ha fortatt en liten vareopptelling innså jeg at det ikke bare er ståltråd jeg er svak for, men trekuler også.
Jeg elsker trekuler, men det var på høy tid å få brukt noen av dem til noe fornuftig i stedet for å bare ha dem liggende og skrangle.
Resultatet ble et par kulehjerter, som jeg i grunnen syns ble ganske – kule.
Den største har fått status som blomstervase, med en liten flaske hengende i midten.
Det minste har null nytteverdi, men jeg syns de kler hverandre.
Til større ting som dette, trengs det ganske stiv og sterk ståltråd i to like lange lengder.
For å få disse hjertene til å stå oppreist, er det nødvendig å lage en slags stabil fot til dem, og fordi jeg er en utålmodig sjel, støpte jeg dem av gips. Det tørker velsignet fort. Det går fint med betong også, men det tar lenger tid.
Til å støpe foten har jeg brukt et passelig stort papprør som jeg har fylt opp med et par cm med gips.
De to ståltrådene puttes inntil hverandre ned i gipsen før den stivner.
Når denne er tørr fjernes pappen, og deretter er det bare å begynne å tre på kuler. Etter litt prøving og feiling kom jeg fram til at det funka mest å starte med å tre begge trådene gjennom samme kule, før man fortsetter å fylle på med likt antall på hver av ståltrådene. Deretter bøyes hele greia til i hjertefasong, og avslutningsvis tres begge ståltrådene gjennom samme trekule igjen. Denne fylles med litt lim, sånn at alt holder seg på plass.
Papirhjerter
Hvis du har litt fint papir liggende, er det fort gjort å mekke noen dekorative hjerter av det – som du for eksempel kan henge opp på en kvist.
Og slik gjør du det:
Klipp ut ti eller gjerne noen flere like hjerter av papir.
Brett alle dobbelt midt på og stable dem oppå hverandre.
Sy sammen med en søm langs midtlinjen.
Fordi det er ganske tungt å få nåla gjennom så mange lag med papir, kan det lønne seg å stikke hull med en tegnestift e.l. før du syr. Lag et oppheng på toppen og brett ut sånn at hjertet får en fin og jevn form rundt hele.
Vil du ha litt ekstra pynt, kan du jo klinke til med en liten trekule nederst helt til slutt.
Og med dette ønsker jeg samtlige mammaer, kjærester, bolleelskere og absolutt alle andre en fortsatt fin februar måned!
Noen ganger er det fort gjort å barke i vei med prosjekter man egentlig bare har en løs plan for hvordan skal gjennomføres i praksis, og en aldri så liten tvil på om det i det hele tatt kommer til å bli noe fornuftig ut av det.
Å lage stjerner av bark er en sånn greie.
Ideen dukket egentlig opp en dag jeg var på tur i skauen og fant en skikkelig fin bit med furubark. Først tenkte jeg barkebåt. Dette skyldes nok en slags impuls som henger igjen fra barndommen, da vi benyttet enhver dugelig barkebit vi fant på vår vei til å spikke og sjøsette små skuter. Mest for å se om de veltet eller ikke tror jeg, for fløt gjorde de jo alltid.
Men. Så begynte jeg å tenke stjerne, for det er tross alt stort sett det som har fylt opp hue mitt mesteparten av høsten.
Jo mer jeg tenkte på det jo mer lyst fikk jeg til å lage en barkestjerne. Jeg syns bark er et flott materiale. Jeg liker fargen og jeg elsker at det er så mykt og deilig å spikke i.
Utfordringen var at det er vanskelig å finne barkebiter som er store nok til ei hel stjerne. Derfor ble løsningen å lime sammen flere enheter.
Dette krevde enda en runde til ut i skauen på barkejakt, og siden jeg først var der, plukket jeg med meg et assortert utvalg av ulike barketyper.
Mesteparten endte riktignok sine dager på komposthaugen, men resten ble til to stjerner som jeg egentlig syns ble ganske ok.
Den ene er lagd av furubark sånn som planlagt.
Den andre ble til mer som en impulshandling og er lagd av barken fra en gammel gran som gikk ned for telling for x antall år siden, og som i ettertid har gitt husly til en rekke små bugs. Det er disse som har stått for dekoren, og jeg syns de har gjort en skikkelig kul jobb.
Beklageligvis ble jeg såpass oppslukt av jobben med disse stjernene at jeg glemte å dokumentere prosessen underveis, men enkelt forklart er de ganske enkelt satt sammen av 8 like biter som er spikket til og deretter limt inntil hverandre.
Alt gikk egentlig helt etter planen og funka merkverdig bra, bortsett fra at stjernen som er laget av gran ble såpass tynn og skjør at den måtte forsterkes med et ekstra lag bark på baksiden for å henge godt sammen.
I en tid hvor folk flest driver å snekrer hotell for å redde insektene, føles det kanskje egentlig litt feil å ta deres naturlige hjem for å lage julepynt av, men det er nå engang sånn livet er – den enes død er den andres (barke)brød…
Ha en strålende fin fredagskveld, og tusen takk for at du leser! 💖
Med all hjemmetilværelsen som har blitt oss til del det siste året, så har det vært viktig å finne på noen fornuftige/koselige/morsomme aktiviteter å fylle tiden med – for å ikke gå i frø. Det var akkurat det som skjedde her i huset. Drømmers og jeg begynte å mate småfuglene, så nå går det i frø.
Når jeg tenker etter så har forresten ikke dette noe som helst med hverken hjemmekontor og begrenset aktivitetsnivå å gjøre, for vi startet med det allerede rundt juletider i fjor, da vi hengte opp en nyinnkjøpt fuglemater i ei buske i hagen.
Hele resten av vinteren satt vi og iakttok pilfink og kjøttmeis – og en og annen interessant nykommer, mens koronaen gradvis inntok landet, alt stengte ned, – og vi fant ut at om ikke annet så kunne vi bruke all lediggangen som en gylden unnskyldning for den nye, litt sånn relativt pensjonistpregede hobbyen vår.
Utpå vårparten kom vi over en artikkel på nettet hvor det ble informert om at det var på tide å slutte å legge ut fuglemat, sånn at de ikke glemte å finne foret sitt selv i naturen.
Så da slutta vi.
Da jeg var en tur ute i hagen tidligere i høst, kan jeg imidlertid sverge på at det satt horder av pilfink og kjøttmeis strategisk plassert rundt på hele tomta og stirret med anklagende blikk på den tomme fuglemateren.
Så da begynte vi igjen, og etterpå har det vært full rulle.
Det går så korn og solsikkefrø spruter, og de fjærkledde små krekene måker innpå såpass mye i løpet av en dag at det krever sin mann (Drømmeprinzen) å sørge for fulle matfat til enhver tid.
Derfor har vi stadig utvidet repertoaret litt, og nå skal de få et skikkelig herremåltid å kose seg med i jula. Bare for å glede de glupske, små fjærballene har jeg lagd et digert beist av en julestjerne til dem, smekkfull av allverdens godsaker.
Dermed kom den stjerneformede gamle kakeformen som jeg har drasset med meg gjennom store deler av livet og aldri brukt endelig til nytte. Med tanke på størrelsen på formen, ville det imidlertid blitt en relativt tung affære og det ville gå med sinnsykt mye råvarer.Derfor plasserte jeg en rund boks midt i formen, sånn at det ble et romslig hull som både gjør det enklere å få hengt opp fuglematen – i tillegg til at både vekten på den og mengden av nødvendige ingredienser ble litt mindre.
Og i tilfelle du skulle lure, slik kan du lage din egen fuglemat:
Du trenger: Matfett, fuglefrø og ev. nøtter og tørket frukt – og en form å ha det i.
Smelt matfett i en kjele på svak varme.
Fyll opp formen med fuglefrø og andre godsaker.
Hell over fettet og sett formen kjølig til alt har stivnet. Hvis du lager fuglematen i mindre former, putter du oppi en hyssing som den kan henges opp i også.
Restemat
I anledning den nær forestående julehøytiden har jeg prøvd å dekorere stjernen litt ekstra fint. Ikke at fuglene bryr seg et kvidder om hvordan maten deres ser ut, men siden det er så sjelden det kommer pene kaker ut av den store samlingen med kakeformer jeg tross alt er i besittelse av, syns jeg det var på sin plass å gjøre en liten ekstrainnsats.
Og da er det vel bare å finne fram fugleboka, i tilfelle det skulle dukke opp noen nye og hittil ukjente arter… Ho ho ho …
Det fins vel knapt noe mer sånn totalt usunt, søtt og klissete enn marshmallows.
Jeg kan ikke påstå at det er det beste jeg vet, men likevel har de et eller annet ved seg som gjør at jeg fint kan stappe innpå en fem seks stykker uten å blunke – før jeg kjenner at jeg blir litt sånn passelig småkvalm.
Føler du behov for et ekstra heavy sukkerkick nå midt i juleforberedelsene, så er marshmallows supereffektivt i så måte, og jeg kan dessuten glede deg med at det er ganske enkelt og veldig morsomt å lage selv.
Så hva tror du om å snekre sammen en porsjon da? Selv om det kanskje ikke er yndlings-snopet ditt heller, så kan det bli finfine julegaver hvis du putter dem oppi en pen krukke.
Det ligger masse ulike oppskrifter på hjemmelagde marshmallows på nettet.
Jeg har brukt oppskriften til TINEs kjøkken, og den satt som et (stjerne)skudd ved første forsøk! Jeg blir alltid så lykkelig over oppskrifter som faktisk går etter planen!
Du trenger:
20 ark gelatin
2 dl kaldt vann
400 g sukker
1 stk vaniljestang
200 g melis
Slik gjør du:
Legg gelatinen til bløt i en skvett kaldt vann.
Kok opp sukker og vann i en kjele.
Splitt vaniljestangen og skrap frøene opp i sukkervannet.
La det koke i ca 20 min. ( til 110˚).
Pass på unger og hender – dette er farlig varmt!
Ta kjelen av varmen, klem vannet ut av gelatinplatene og ha den opp i sukkervannet.
Avkjøl blandingen i 10 min. ( til 100˚).
Legg et godt lag med melis i bunnen av en langpanne på ca 20 ganger 30 cm – eller bruk noe annet hvis ikke du heller har en så liten langpanne.
Pisk sukkermassen i en kjøkkenmaskin eller med håndmikser til blandingen er veldig tykk (ca et kvarter i en kjøkkenmaskin på nest høyeste hastighet).
Hell massen over i formen og bre den ut i et jevnt, passe tykt lag med en slikkepott. Strø rikelig med melis over og la det avkjøles helt.
Når massen er stiv kan du bruke en liten pepperkakeform å stikke dem ut med – eller skjære den opp i passe store biter. Rull bitene rundt i melisen, så alle sidene blir dekket.
Oppbevar marshmallowsene i et tett glass e.l. så de ikke tørker.
Ho ho ho!
Ps. Hvis du bruker en form til å stikke ut med, så ender du opp med ganske mye «svinn». Dette er imidlertid bare å putte i en skål og plassere på et strategisk sted, foran tv’n f.eks. – så blir det bare borte, helt umerkelig og overraskende fort!
Laster inn kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.