Det vokser veldig mange ville nyperoser rundt omkring her i distriktet. Og når jeg sier ville, så mener jeg VILLE.
De går til angrep når du minst venter det. De hogger tak og holder deg fast, og det er nesten umulig å komme løs igjen uten å rive i stykker både hud og klær.
«Etter mange år i vill tilstand er jeg sikker på at de har utviklet noen helt spesielle egenskaper», sier jeg til Drømmers når jeg kommer oppkloret og blodig hjem etter enda en tur i skauen. – Hvis det er sånn at planter har en eller annen form for sjel – så er disse onde. Jeg tror tornene funker nesten som fiskekroker, og det er antagelig bare et tidsspørsmål før disse buskene videreutvikler seg til å bli kjøttetende og begynner å fange både rådyr og småvilt og gnafse i seg …
– Hm, sier Drømmeprinzen bare, og har for lengst gitt opp håpet om at det skal komme noe fornuftig ut av samtalen…
Selv skogens mest ondskapsfulle skapninger har likevel noe positivt ved seg.
Det blir noen skikkelig fine, små nyper på disse buskene, og tidligere i høst plukket jeg en hel drøss av dem for å lage julepynt med – slett ikke uten at det utspilte seg harde kamphandlinger mens plukkejobben pågikk.
Som et slags fredsbudskap til det ville buskaset i skauen, har jeg valgt å bruke avkommet deres til å lage et hjerte av.
Og så enkelt lages det: Har du tilgang på noen nyper og en bit med ståltråd, så har du i grunnen det du trenger til dette prosjektet. (Det går å bruke andre røde bær også, for eksempel tranebær som du får kjøpt i poser i butikken).
Start med å forme et hjerte av ganske stiv ståltråd på denne måten:
Tre på nyper til det er fullt og tvinn ståltråden sammen nederst sånn at alt holder seg på plass. Klipp av endene om nødvendig.
Selv om nypene vil skrumpe inn en del når de tørker, så beholder de fargen godt, og er derfor fine å bruke når du ønsker å tilføre jula noen røde innslag.
Det var det jeg hadde i dag, men i morra kommer det et nytt innslag – og jeg håper du henger med videre. Ha en strålende fin tirsdag, og takk for at du leser! ❤
Dette er kanskje ikke den aller enkleste måten å lage kongledyr på, men med litt tålmodighet og tilstrekkelig med ståltråd blir sluttresultatet såpass kult at det er verdt jobben.
Min erfaring er at det i grunnen aldri er noen verdens ting som er spesielt enkelt når det er ståltråd involvert, og det er like greit å legge perfeksjonismen på hylla først som sist. Det hjelper imidlertid å bruke en type ståltråd som er egnet til det den skal brukes til. I dette tilfellet vil det si en som ikke er for tykk, men heller ikke altfor spinkel og myk. Det må være litt hold i den, men den må være lett å forme.
Det er vanskelig å lage en god bruksanvisning på framgangsmåten til disse reinsdyrene, for det handler i grunnen mest om å surre ståltråd til du får det sånn som du vil ha det, men her er noen enkle retningslinjer som kan være til hjelp:
Fordi tørre kongler kan være nokså sprø, kan det være greit å lage alle de ulike delene ferdige først, og montere alt fast på konglen til slutt.
Legg til noen ekstra cm med ståltråd i hver ende av alle delene du lager, så du har noe å feste dem med.
Start med å lage et slags «skjelett», sånn at du får formen og størrelsen på hodet sånn tålig på plass, og bygg det opp med ståltråd som surres rundt i passe mange lag.
Både ørene og geviret er også enklest å lage for seg, omtrent sånn:
Når du er fornøyd med hodefasongen, avslutter du nederst på halsen og fester ørene og geviret til hodet.
Lag fire like lange bein, på ca 7 cm.
Til slutt surres hodet og beina fast til konglen – og dermed har du et ganske så kult reinsdyr.
Ha en strålende dag og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🦌🎅
Jeg har funnet fram spikkekniven og laget noen svin av skogen. De har egentlig ikke noe spesielt julepreg over seg og er vel egentlig mer som helårsgriser å regne, men jeg velger likevel å kalle dem for julegriser til over nyttår. Og de er da ganske søte?
Slik har jeg lagd dem:
Først gikk jeg ut i Drømmeprinzens velfylte vedbu og fant et par runde, passe tykke vedpinner som jeg kappet opp i passe lange biter.
Disse rundet jeg litt i den ene enden, og spikket til i trynefasong i den andre enden.
Etterpå boret jeg fire hull til beina på undersiden, to hull til ørene på toppen og et hull til halen bak.
Det er lurt å tegne opp plasseringen av de ulike delene før du borer
Bena er lagd av pinner og halen er en hyssingstump.
Ørene er klippet ut på denne måten av en liten skinnbit, og limt fast i hullene på hodet.
Og med alle nødvendige kroppsdeler på plass kan de tre små grisene gå jula trygt i møte, helt uten fare for å ende opp som juleribbe. Som peisved derimot …
Det er alltid koselig å binde noen kranser til jul, og noe av det som er fint med kranser er at de kan lages på utallige måter og nesten av hva som helst. De kan gjøres veldig enkle – eller mer avansert, alt etter hva man har av materialer og arbeidslyst.
Selv hadde jeg sånn passelig mye av begge deler, så da ble dette resultatet:
Krans av bjørnemose
Denne kransen av bjørnemose så jeg på en svensk hemsløyd-side, og jeg syns den var altfor fin til å ikke forsøke meg på en tilsvarende. Dessuten hadde jeg himla mye bjørnemose på lager, etter en særdeles vellykket plukketur i skauen i høst.
Jeg lagde kransen ganske stor og da går det med en del mose, men det går selvsagt an å lage den mindre også.
Slik gjør du: Hvis du vil ha litt størrelse på kransen, er det enklest dersom du har en ring å binde rundt. Den bør ikke være altfor tykk.
Lag små bunter av mosen og flett dem rundt ringen på denne måten:
Klipp til stilkene underveis, sånn at den blir jevnt og pent hele veien.
Når du har kommet helt rundt, binder du en hyssing rundt og klipper vekk alt det overflødige på baksiden av kransen.
Krans av «kongleblomster»
Ingen jul uten kongler her i gård’n, og med ei utrolig produktiv, diger furu stående i hagen, har jeg til enhver tid tilgang på særdeles kortreiste råvarer av ypperste kvalitet.
Har man endel furukongler på lur, kan det være fint å bruke noen av dem til å lage en krans. Siden furukonglene mine var relativt velvoksne, kappet jeg toppen av dem og gjorde dem om til «kongleblomster» – noe som kan være både dekorativt og er veldig enkelt å lage.
Det er i grunnen bare å bruke en tang og vri av sånn omtrent halvparten av konglen fra toppen, så er de ferdige.
Du trenger en krans å feste konglene på også, og med mindre du klarer å dekke den helt, er det penest med en som tåler å bli sett.
Derfor har jeg brukt en av bjørkekvister.
For å lage den trenger du noen myke, ikke for tykke kvister og litt ståltråd.
Kvistene du bruker bør være friske, sånn at de er smidige og ikke knekker så lett, og jo lenger og tynnere de er, jo enklere er det
Begynn med å forme en rund sirkel av en eller flere av kvistene. Det kan være greit å hjelpe til med litt ståltråd på den første runden, både for å få den rette fasongen og for å bundet endene sammen.
Fortsett med å surre, flette og vikle tynne kvister rundt kransen. Lås alle endene med å stikke dem innimellom og under andre kvister.
Når du har fått kransen så fyldig som du ønsker, er den ferdig og klar for konglene – som bare limes på med limpistol.
Ha en fin dag, og kos deg med juleforberedelsene! ⭐🎄❄
Selv vinterstid er det massevis av fine, vintergrønne herligheter å finne i skogen – i hvert fall før alt rekker å snø ned.
Det er lite som slår det å kunne plukke de materialene man trenger til julepynt i naturen. Mens prisene på de fleste andre ting har steget til vanvittige høyder i løpet av det siste året, deler Moder jord fortsatt raust og rundhåndet ut massevis av flotte varer aldeles gratis – riktignok mot henting.
Selv kan jeg vase rundt i skauen i timesvis, på jakt etter alt fra den perfekte pinnen til fine måsadotter, men det lønner det seg å komme kulde og snø i forkjøpet, for å unngå at ting fryser fast i bakken eller blir vanskelig å finne. Fordi jeg klok av skade vet at Øverskauen har en tendens til å forvandle seg til litt av et snøhøl når det lir litt uti desember, var jeg ute på raid allerede for en del uker siden for å få plukket med meg noen fine skatter mens det fortsatt var passe mange varmegrader i lufta og i det hele tatt bare fryd og glede å være ute.
Det går fint å lagre det meste på et tørt sted utendørs til man skal bruke det, som i garasjen.
Jeg har lagd tre små juletrær av noen av favorittene mine når det kommer til vintergrønne ting som har evnen til å holde på formen gjennom hele jula og litt til.
Blåbærlyng, bjørnemose og kråkefot er alt sammen helt supre saker i så måte.
Bjørnemose: Når det gjelder bjørnemose så er det på mange måter størrelsen det kommer an på – jo lenger jo bedre.
Det sies at denne mosen har fått navnet sitt fordi bjørnen liker å bruke den til seng i hiet sitt, og det gir mening.
Hvem kunne ikke ha lyst til å ta seg en liten tuppelur oppi dette her lissom? Litt vått riktignok, men så mykt og fluffy …
På nært hold ser bjørnemosen nesten ut som en skog av små palmer.
I romtemperatur vil mosen «lukke seg» ganske fort, så den forandrer fasong, og i tørr tilstand blir fargen mørkere, men den holder seg grønn og fin i månedsvis.
Før du kan bruke mosen, må du rense den. Den kan se helt fin ut på overflaten, men skinnet bedrar. Nede mellom stilkene har det nesten bestandig samlet seg en del rusk og rask, og det må bort.
Litt ryddejobb må til
Siden den krymper en del, kan det være lurt å la den ligge å tørke litt også hvis den er veldig fuktig, så blir det enklere å se hvor mye mose du trenger å bruke når du skal lage noe med den.
Kråkefot: Kråkefot er en annen artig plante som er verdt å plukke med seg hjem når du finner den.
Kråkefot
Det er en av de eldste plantene på jorda, og den fantes her allerede for 400 millioner år siden. I tidligere tider ble kråkefot ofte brukt til å lage gryteskrubber og dørmatter av, og også som fyll i puter for å holde lus borte.
I motsetning til bjørnemosen forandrer den ikke nevneverdig på hverken form eller farge i tørr tilstand, og er dermed helt genial å bruke i diverse juledekorasjoner.
Blåbærlyng Blåbærlyng er blåbærlyng. Det finner du så godt som overalt i skogen, og når bladene har falt av om høsten er riset fortsatt grønt og dekorativt – også når det tørker, og det egner seg derfor også veldig godt å bruke til diverse dekorasjoner.
Slik lages trærne: Selv om alle trærne i utgangspunktet er laget på samme måte, blir de seende ganske forskjellige ut likevel.
Juletre av kråkefot
I tillegg til det grønne trenger du en pinne til stamme, og en stabil fot å sette denne i, sånn at treet står stødig.
Spikk pinnen spiss i toppen.
Foten kan lages på mange slags vis, men en firkantet trekloss eller lignende funker helt greit.
Selve treet er ganske enkelt å lage. Jeg har brukt limpistol og bare limt alt sammen fast til stammen, nokså tett. Om nødvendig kan man supplere med litt ståltråd hist og pist for bedre feste.
Begynn med relativt lange lengder så du får høyden på treet, og jobb deg oppover med stadig kortere biter helt til du når toppen. Klipp av overflødige stilker underveis sånn at treet ikke blir for tykt i toppen, men ender i en spiss.
Til treet med bjørnemose har jeg lagd små bunter av mosen først. Da blir den enklere å holde styr på.
Skulle vi kanskje hatt ei lita stjerne i toppen også da tro …?
Husk å tenne det andre lyset i stakan i dag, og ha en finfin søndag!🕯🕯
Første desember, og startskuddet for selve julemåneden – og for denne «adventskalenderen».
I motsetning til forrige gang da jeg valgte stjernetema, blir det åpen klasse i år. Jeg fikk på en måte en aldri så liten overdose av stjerner i 2020.
Så det blir lite stjerner, men til gjengjeld mye annet – i en salig blanding.
Apropos salig – jeg tenkte vi kunne starte ballet med noen – bokstavelig talt ikke spesielt hardbarka engler.
Det fins utallige måter å lage engler på, og er man glad i naturmaterialer – og i ting med vakker brunfarge som er deilig og mykt å spikke i, er dette en av dem.
Selv syns jeg furubark er mer enn fint nok til å lage engler av, og om ikke annet så får man i hvert fall noen som ingen andre har akkurat maken til.
Den største utfordringen kan være å finne barkebiter som er store nok, men den som leter den finner, og redningen i mitt tilfelle ble et hogstfelt i nabolaget.
Resten er i grunnen plankekjøring.
Spikk til barken i «kjolefasong», og puss over med litt sandpapir om nødvendig
Fest en passe stor trekule på toppen til hode.
Skjær fire tynne skiver av en rund trestokk i passelig størrelse, til vinger og føtter.
(Akkurat dette punktet blir naturligvis veldig mye enklere når man er i besittelse av en Drømmeprinz med et velfylt vedlager med ved i alle fasonger og dimensjoner).
Lim fast føtter og vinger.
Hvis du liker det enkelt, kan du gjerne stoppe her. Liker du engler med ansikt og hår bedre, fortsetter du med å male eller tegne på øyne og munn og med å lime på hår av hamp eller hyssing. Og har du først hår, så har du jo noe å feste en glorie i også, om du ønsker det. Den kan du for eksempel vikle sammen av litt tynn gullfarget ståltråd.
Da er disse småfrøknene klare for jula, jeg ønsker alle en vakker 1. desember, og takk for at du leser bloggen min!
Hver vår kjøper jeg en lavendelplante til å ha i ei potte på terrassen.
Hver høst graver jeg denne planten ned på en ledig plass i blomsterbedet før frosten kommer, sånn at den skal overleve vinteren.
Hver vår får denne planten lov til å bli stående der den har blitt parkert, og jeg drar til hagesenteret og kjøper en ny – til terrassen.
Sånn går det til at i årenes løp blir det stadig flere lavendelplanter rundt om i hagen – og det er i grunnen helt greit.
Jeg elsker lavendel, og humlene elsker lavendel, og jeg tenker at man kan aldri få for mye av sånne bra ting som godlukt og humlesurr.
Det sies at lavendel har en beroligende – og til og med søvndyssende virkning.
Det har jeg aldri merket noe som helst til.
Jeg blir i grunnen bare glad av det.
Jeg blir glad av lukten, av den fantastiske fargen på blomstene – og av alle humlene som danser rundt mellom dem i hagen på fine sommerdager.
Og gladfølelser og humler bør man jo ta godt vare på, så derfor har stort sett lavendelplantene mine få stå og blomstre i fred og ro – til glede for både små og store surrehuer hele sommeren igjennom.
I år har jeg imidlertid, sikkert til humlenes store skuffelse, plukket inn mesteparten av blomstene, tørket dem og brukt dem til å lage noen søte, små velduftende bamsebjørner.
Å pakke inn lavendel kunne naturligvis vært gjort mye enklere enn dette, for det tar sant og si en god del mere tid å lage disse bjørnene enn det ville gjort å bare sy en enkel pose å putte lavendelen oppi, men det trenger jo ikke bestandig å være sånn at det er det ferdige produktet som er hovedmålet. Noen ganger er det kosen på veien dit som er hele greia, og det å lage noen fine, helt unyttige ting som tar uforholdsmessig lang tid – det tenker jeg at kan være godt for sjelen innimellom – selv om jeg kanskje følte meg litt som gamle tante Iveranna da jeg holdt på med det, som brukte store deler av livet sitt på å produsere de vakreste broderte putetrekk og laken som hun stappet oppi ei stor kiste i tur og orden og aldri skulle komme til å bruke. Uten sammenligning for øvrig – for all del. Jeg kommer aldri til å klare å brodere sånn at det ikke er mulig å se forskjell på forsiden og baksiden – og ikke endte jeg opp som gammel jomfru heller …
Men kan man fange litt av sommeren, putte den inn i en liten bamsemage og ta den med seg inn i vintermørket – så er vel ikke det så gæli.
Bamsene har jeg sydd av en bit med linstoff som jeg hadde liggende og brodert med vanlig sytråd (riktignok av fiin gammel aargang, som jeg fant i det sikkert like gamle syskrinet som Drømmers har arvet etter moren sin).
Slik gjør du:
Jeg syns det enkleste er å tegne opp alt med blyant først og gjøre ferdig broderingen før man klipper til resten, det vil si et forstykke og ett bakstykke, pluss litt sømrom.
Deretter sys de to delene sammen fra vrangen. La det være igjen en passe stor åpning.
Fordi jeg ikke gadd å dra fram symaskinen for et såpass lite prosjekt – og allikevel allerede var i tante Iveranna-modus, sydde jeg like godt for hånd med bittesmå sting, men det er opp til hver enkelt.
Vreng hele greia, fyll opp bamsemagen med lavendel og sy igjen med noen flere bittesmå sting.
Og alle humlene? De har det helt fint. Da lavendelblomstene forsvant flyttet de bare over til eplemynten – og der lever de lykkelig videre i sus og dus inntil videre – selv om det av og til kan bli litt køkjøring i den verste rushen …
Noen ganger er det fort gjort å barke i vei med prosjekter man egentlig bare har en løs plan for hvordan skal gjennomføres i praksis, og en aldri så liten tvil på om det i det hele tatt kommer til å bli noe fornuftig ut av det.
Å lage stjerner av bark er en sånn greie.
Ideen dukket egentlig opp en dag jeg var på tur i skauen og fant en skikkelig fin bit med furubark. Først tenkte jeg barkebåt. Dette skyldes nok en slags impuls som henger igjen fra barndommen, da vi benyttet enhver dugelig barkebit vi fant på vår vei til å spikke og sjøsette små skuter. Mest for å se om de veltet eller ikke tror jeg, for fløt gjorde de jo alltid.
Men. Så begynte jeg å tenke stjerne, for det er tross alt stort sett det som har fylt opp hue mitt mesteparten av høsten.
Jo mer jeg tenkte på det jo mer lyst fikk jeg til å lage en barkestjerne. Jeg syns bark er et flott materiale. Jeg liker fargen og jeg elsker at det er så mykt og deilig å spikke i.
Utfordringen var at det er vanskelig å finne barkebiter som er store nok til ei hel stjerne. Derfor ble løsningen å lime sammen flere enheter.
Dette krevde enda en runde til ut i skauen på barkejakt, og siden jeg først var der, plukket jeg med meg et assortert utvalg av ulike barketyper.
Mesteparten endte riktignok sine dager på komposthaugen, men resten ble til to stjerner som jeg egentlig syns ble ganske ok.
Den ene er lagd av furubark sånn som planlagt.
Den andre ble til mer som en impulshandling og er lagd av barken fra en gammel gran som gikk ned for telling for x antall år siden, og som i ettertid har gitt husly til en rekke små bugs. Det er disse som har stått for dekoren, og jeg syns de har gjort en skikkelig kul jobb.
Beklageligvis ble jeg såpass oppslukt av jobben med disse stjernene at jeg glemte å dokumentere prosessen underveis, men enkelt forklart er de ganske enkelt satt sammen av 8 like biter som er spikket til og deretter limt inntil hverandre.
Alt gikk egentlig helt etter planen og funka merkverdig bra, bortsett fra at stjernen som er laget av gran ble såpass tynn og skjør at den måtte forsterkes med et ekstra lag bark på baksiden for å henge godt sammen.
I en tid hvor folk flest driver å snekrer hotell for å redde insektene, føles det kanskje egentlig litt feil å ta deres naturlige hjem for å lage julepynt av, men det er nå engang sånn livet er – den enes død er den andres (barke)brød…
Ha en strålende fin fredagskveld, og tusen takk for at du leser! 💖
På en av de virkelig fine, varme dagene som var i juni, var jeg på oppdagelsesferd i Sponvika nede ved Halden sammen med en av jentene mine for å sjekke ut Bjønnhøla – som for øvrig viste seg å være en skikkelig kul hule, vel verdt et besøk.
Først var vi inni fjellet..
Bare snille troll inni dette fjellet
… og etterpå klatret vi opp på toppen av det.
Nå er kanskje ikke toppturer i Østfold akkurat av det mest spektakulære slaget, men det var et fint sted og en helt strøken dag – med sol på blå himmel over oss, Bjønnhøla, sjøen og en liten bit av resten av verden under oss – og lukta av varm furuskau i lufta rundt oss.
Og de krokete furutrærne som vokste oppå toppen der hadde produsert drøssevis med vakre kongler i miniatyrstørrelse, så tror du ikke jeg kom hjem fra turen med sekken full av verdens fineste, små skatter da gitt!
De der herlige sommerdagene kjennes ganske langt unna akkurat nå i desember, men for litt siden fant jeg igjen de vakre små kongle-skattene mine, stuet vekk innerst inne i en krok – og det akkurat i tide til julestria!
Det var med tanke på framtidig julepynt jeg plukket dem den gangen, og selv om jeg ikke hadde noen klar plan for akkurat hva jeg skulle bruke dem til der og da, så har jeg funnet det ut nå. De skal få bli en – konglestjerne!
For å lage en konglestjerne trenger du ferdig tørkede furukongler, lim og en ståltrådstjerne til fundament, sånn som til mosestjernen fra noen innlegg tilbake.
For å skjule ståltråden og få bedre feste til konglene, surret jeg et par runder med brunt garn rundt stjernen før jeg limte konglene på tett i tett med limpistol.
Og jeg tenker at det kan da vel nesten ikke fins noe som er koseligere enn ei julestjerne som er bygd opp av skikkelig fine sommerminner..
Ha en superfin lørdag, og tusen takk for at du leser! 💖
Det er ingen tvil om at 2020 har gitt oss mange utfordringer og begrensninger.
Men en ting er i hvert fall heldigvis som det alltid har vært. Vi kan fortsatt gå oss en tur i skauen. Og siden det snart er det eneste stedet det er mulig å bevege seg fritt uten antibac og munnbind, er jeg evig takknemlig for at hele nabolaget mitt i hovedsak består av nettopp det, – skau. Det er vel antagelig ikke for ingenting at det heter Øverskauen her – eller Øverskogen da, for å være korrekt.
Siden det ikke er noe som slår naturmaterialer når det skal lages julepynt, er det helt ideelt å være omgitt av skau, og i løpet av høsten har det blitt mange runder ut i naturen på jakt etter gode råvarer, som kvist, bark, kongler, bar – og ikke minst mose. Mose er et utrolig flott materiale som kan brukes til mye og holder godt på den fine, grønne fargen.
Selv om det kanskje er i seneste laget å si nå, kan det være lurt å være litt tidlig ute med å sanke inn ting til framtidig julepynt. Foreløpig har julesnøen riktignok latt vente på seg mange steder, men man vet aldri når kong vinter kan finne på å begynne å bruse med fjøra, sånn at alt snør ned.
Det meste av naturmaterialer holder seg like fint både lenge og vel, bare det oppbevares kjølig. I garasjen for eksempel.
Klok av skade fra tidligere tider, begynte jeg allerede i oktober i år, og i dag tenkte jeg at litt av den etterhvert ganske vellagrede mosen min skulle få bli til en stjerne.
Jeg har brukt en ståltrådstjerne som fundament. Disse kan kjøpes fiks ferdig i en hobby-butikk, men det er ganske lett å mekke en selv også hvis du har litt ståltråd på lur. Du trenger to typer, en tykk og en som er litt tynnere.
Tegn først opp en mal som du taper fast til ei trefjøl som det ikke er så farlig med. Slå inn en spiker ytterst i hver av spissene og innerst i hvert av hjørnene på stjernen. Deretter bruker du disse til å surre ståltråden rundt.
For å få godt «hold» i stjernen har jeg tatt tre runder og jeg har brukt ganske tykk og stiv ståltråd som holder formen godt.
Etter å ha kuttet ståltråden og frigjort stjernen fra spikrene, surrer du den sammen hele veien rundt med tynnere ståltråd, sånn at du får samlet trådene.
Nå har du en stjerne som ikke nødvendigvis ser spesielt pen ut, men som er et godt utgangspunkt for videre dekorering av ulikt slag. Denne gangen har jeg som sagt kledd den med mose, som bare er surret på med mer av den tynne ståltråden.
Mosestjernen kan fint brukes som den er, men den tåler godt litt mer pynt også. Det avhenger av smak og behag. Og arbeidslyst.
Det går å lage mosestjerner enklere enn som så også. Mye enklere, og dette er kanskje verdens enkleste måte:
Stapp mose opp i stjerneformede pepperkakeformer.
Sørg for å få fylt godt opp i alle kroker og kriker. La dem stå til tørk noen dager og lirk stjernene forsiktig ut av formen når de er tørre.
Eller bare bruk dem som de er i frisk tilstand, med form og det hele.
Ha en fortsatt fin førjulstid, og takk for at du leser! 💖
Laster inn kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.