Ja ja – da har sommeren 2020 godt og vel gått over i historien også da, og det uten at jeg rakk å lage så mye som et eneste lite innlegg til denne bloggen. Sånn er det bare. Noen ganger har man det såpass travelt med selveste livet at man ikke får tid til stort mer, og sommeren i år var i grunnen akkurat sånn. Innholdsrik, minneverdig og fin på alle måter. Og tia bare suste avsted.
I det minste rakk jeg å betale tomteleie for «Myplanb» for enda et år, så da fortsetter vel bloggen og jeg å halte oss videre, ganske sikkert i rykk og napp, men evig takknemlig for alle som blir med på ferden!
Selv om jeg ikke aldri får tid nok til alt det jeg har lyst til, så har jeg da fått fullført enkelte prosjekter i løpet av sommeren. Urtehagen blant annet, som jeg startet på i fjor.
Vi hadde en nedgrodd liten hageflekk til overs som jeg tenkte kunne egne seg godt til det bruket.
Jeg elsker urtehager.
Ikke det at jeg er noe flink å bruke det som vokser der, men jeg liker tanken på at det kan brukes til noe. Jeg syns det lukter så himmla godt av alt sammen også. Rosmarin, timian, lavendel, oregano, basilikum osv osv… Det lager lissom litt skikkelig middelhavsstemning midt innimellom epletrær og bringebærbusker.
I tillegg er det et eldorado for summende insekter, og det er jo også noe å ta med i betraktningen.
Så i fjor tok jeg det første spataket, endevendte grastuster, fylte på med en dæsj god kompostjord og gikk til innkjøp av noen urter som sto og hanglet i altfor trange potter på et hagesenter her i nærheten.
Med på lasset fulgte også en pingle av en peppermynteplante, som I løpet av sommeren 2019 ikke presterte stort mer enn å holde liv i de tre spinkle stilkene sine.
Trodde jeg.
Da våren dro i gang for fullt i år og ting begynte å våkne til liv i igjen, viste det seg at den i virkeligheten hadde jobba undercover hele fjorårssesongen.
Mynteplanter har nemlig den egenskapen at så snart du snur ryggen til dem, så lurer de umerkelig avsted lange utløpere som åler seg langs bakken og sprer seg i alle himmelretninger.
I år kom det derfor opp små peppermynteavkom stort sett overalt, innenfor en radius på minst en meter.
Sånn oppførsel er egentlig helt normal for medlemmer av myntefamilien, men det gjør det absolutt påkrevd med oppdragende virksomhet.
Mange år på særdeles karrig jord i en skaukant i Østbygda, hvor det ene dyrkningsforsøket etter det andre gikk skeis, har imidlertid gjort at jeg sliter kraftig med å fjerne ting jeg faktisk har klart å få til å overleve.
Derfor og likevel – for å holde en viss orden og disiplin i rekkene, grov jeg løs alle utløperne på ville veier, tvang dem tilbake til opprinnelsesstedet og stappet jorda godt rundt dem med moderlig hånd.
Sommersol, rikelig med regn og godt jordsmonn har tatt seg av resten, og i løpet av sommeren som har gått har de tre opprinnelige pinglestilkene blitt til en usedvanlig frodig og tettvokst halvmeter med polkagris-duftende villnis – som i skrivende stund er i gang med produsere en hel hær av nye utløpere – på full fart videre ut i verden.
Man kan nesten ikke ha så mye peppermynte i hagen uten å bruke den til noe fornuftig.
Og definisjonen på «fornuftig bruk» når det gjelder mynte, er for mitt vedkommende å tenke litt langsiktig. Lenger enn til en mohito mener jeg..
Vi snakker vinterforråd.
Vi snakker kommende kuldegrader, snø, sludd – og sørpe. Og snufsete nese, sår hals, men forhåpentlivis bare en helt alminnelig god, gammeldags forkjølelse. i verste fall en liten manflu…
Da er det veldig, veldig godt med varm peppermynte-te!
Derfor startet jeg som teprodusent.
Å lage te av peppermynte er superenkelt.
Det er bare å plukke, tørke, knase og finne et eller annet med tett lokk til å oppbevare teen i.
Når bladene er tørre, fjernes de fra stilkene og smuldres opp i passe store biter.
Deretter er det bare å finne fram tesilen, helle over kokende vann og la det trekke et par minutter.
Starter man litt tidlig, rekker man flere innhøstingsrunder i løpet av sesongen, noe som må sies å være et stort pluss, med tanke på hvor lite som egentlig blir igjen av en bunt etter at den er tørket og knust.
Og siden peppermynte-te i grunnen er godt hele tiden og støtt og stadig, så det er lurt å sikre seg en tilstrekkelig ladning, sånn at man ikke risikerer å gå tom allerede før en har rukket å få skrudd vinterdekka på bilen.
Mynteplanten har mange gode egenskaper og har vært brukt både som legemiddel og smakstilsetning nesten siden tidenes morgen. Innen urtemedisinen er den velkjent til bruk mot plager som bl.a. magetrøbbel og luftveisplager, mens nyere studier viser at peppermynte bidrar til å forbedre humøret, langtidshukommelsen, arbeidsminne og våkenhet.
Akkurat det siste der gir meg tro på at denne teen kan være noe av det smarteste jeg noen gang har lagd!
Så skål da, og tusen takk for at du leser!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.