Når jeg tenker etter så er det i grunnen ganske utrolig hvor mye nytte jeg har hatt av alle de små kakeformene mine i år, uten å ha bakt en eneste kake i dem!
Alt som kan støpes i form er enkelt, tidsbesparende – og blir stort sett alltid vellykket. Så de blir flittig brukt, og i dag skal de få kjørt seg enda en runde og brukes til å støpe lys i.
Akkurat som stjerner, er lys noe som hører julen til, og hvis du mange gamle lys-stumper liggende, kan du slå to fluer i en smekk og få både stjerner og lys på en gang. Hvis du ikke har noen, så er det lov å jukse litt og ofre noen som er hele også. Det bruker jeg å gjøre, men jeg bruker også som regel å gi dem en aldri så liten knekk først, sånn at det på en måte kan forsvares i tilfelle noen skulle finne på å stille spørsmål om saken.
Du trenger en veke også. Dette selges i hobbybutikker, men du kan like gjerne plukke ut og bruke om igjen de som er i lysene du smelter så sant de er lange nok. Og har du gått for juksevarianten – så er de det!
Slik gjør du:
Fjern eventuelle svarte elementer fra veke eller lys, legg stumpene i en hermetikkboks eller noe annet det ikke er så farlig med og varm opp i et vannbad til stearinen har smeltet. Plukk ut vekerester og eventult annet vrakgods.
Fest en passe lang veke med tape midt i bunnen av formen/e du skal bruke og fyll opp med stearin.
For at veken skal holde seg på plass til lyset har stivnet, er det lurt å bruke noen blomsterpinner eller lignende til å støtte den opp med.
Ta taaa – superfine stjernelys til julens festbord!
Noen ganger er det fort gjort å barke i vei med prosjekter man egentlig bare har en løs plan for hvordan skal gjennomføres i praksis, og en aldri så liten tvil på om det i det hele tatt kommer til å bli noe fornuftig ut av det.
Å lage stjerner av bark er en sånn greie.
Ideen dukket egentlig opp en dag jeg var på tur i skauen og fant en skikkelig fin bit med furubark. Først tenkte jeg barkebåt. Dette skyldes nok en slags impuls som henger igjen fra barndommen, da vi benyttet enhver dugelig barkebit vi fant på vår vei til å spikke og sjøsette små skuter. Mest for å se om de veltet eller ikke tror jeg, for fløt gjorde de jo alltid.
Men. Så begynte jeg å tenke stjerne, for det er tross alt stort sett det som har fylt opp hue mitt mesteparten av høsten.
Jo mer jeg tenkte på det jo mer lyst fikk jeg til å lage en barkestjerne. Jeg syns bark er et flott materiale. Jeg liker fargen og jeg elsker at det er så mykt og deilig å spikke i.
Utfordringen var at det er vanskelig å finne barkebiter som er store nok til ei hel stjerne. Derfor ble løsningen å lime sammen flere enheter.
Dette krevde enda en runde til ut i skauen på barkejakt, og siden jeg først var der, plukket jeg med meg et assortert utvalg av ulike barketyper.
Mesteparten endte riktignok sine dager på komposthaugen, men resten ble til to stjerner som jeg egentlig syns ble ganske ok.
Den ene er lagd av furubark sånn som planlagt.
Den andre ble til mer som en impulshandling og er lagd av barken fra en gammel gran som gikk ned for telling for x antall år siden, og som i ettertid har gitt husly til en rekke små bugs. Det er disse som har stått for dekoren, og jeg syns de har gjort en skikkelig kul jobb.
Beklageligvis ble jeg såpass oppslukt av jobben med disse stjernene at jeg glemte å dokumentere prosessen underveis, men enkelt forklart er de ganske enkelt satt sammen av 8 like biter som er spikket til og deretter limt inntil hverandre.
Alt gikk egentlig helt etter planen og funka merkverdig bra, bortsett fra at stjernen som er laget av gran ble såpass tynn og skjør at den måtte forsterkes med et ekstra lag bark på baksiden for å henge godt sammen.
I en tid hvor folk flest driver å snekrer hotell for å redde insektene, føles det kanskje egentlig litt feil å ta deres naturlige hjem for å lage julepynt av, men det er nå engang sånn livet er – den enes død er den andres (barke)brød…
Ha en strålende fin fredagskveld, og tusen takk for at du leser! 💖
I dag er det 17. desember og det betyr at jeg har bursdag. Ikke nok med det, men trur du ikke jeg bikker 60 da gitt!
Seksti år høres egentlig sjukt mye ut når jeg sier det høyt, så det prøver jeg å unngå idet lengste, men uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det, så syns jeg fortsatt det er innmari morsomt å ha bursdag!
Det betyr imidlertid at jeg ikke gidder å gjøre noe annet enn det jeg har lyst til i dag – og jeg har i grunnen ikke lyst til å lage stjerner. Så jeg tar meg rett og slett den frihet å ta meg «a day off»! Det er tross alt ikke hver dag man runder sola for 60.gang.
» Jeg vil danse mot vår..» – selv om jeg er seksti år – heey!
Hvis du lurer på hvordan det kjennes ut å være seksti, så føles det på en måte litt som at når det barnet som fortsatt lever i beste velgående inni deg et sted, står og banker på døra og spør om du vil bli med ut å leke, så svarer du omtrent noe sånn som at: «Jada, men vent litt’ a – jeg må bare finne lesebrillene mine først..».
Selv om absolutt hvert eneste godt voksne menneske jeg noen gang har truffet på min ferd gjennom livet har brukt ulidelig mye tid på å fomle, rote og lete etter lesebrillene sine, gikk jeg lenge rundt i trygg forvissning om at jeg aldri, aldri noensinne kom til å bli rammet av noe tilsvarende.
Nå skulle dette vise seg å bare være en av flere vrangforestillinger jeg gikk rundt med i forhold til eget kroppslig forfall.. – men shit heller!
Selv om årene begynner å sette sine spor, så fins det heldigvis flust av gode og effektive løsninger på sånt i våre dager.
Forsvarets Ray-Ban’s for eksempel, er helt uslåelige når det kommer til å fjerne både rynker i panna og eventuelle poser under øynene – selv om designet med fordel kunne vært litt kulere kanskje…
Big sunglasses hide all sins!
Og den andre halvparten tar 2020 seg av…
Så langt syns jeg livet har vært en kul og spennende reise.
Noen ganger har det til og med nesten vært i kuleste laget… I tilfelle du skulle lure – jeg er ho i den blå hjelmen 😁
Det har bestått av massevis av små, store og kjempestore oppturer – og noen små, men også noen skikkelig store nedturer.
Helt klart en (t)opptur! Lurer litt på om jeg kanskje skal bli statue i mitt neste liv…
Åsså har det vært ganske mange rettbortoverturer – eller helt vanlige hverdager som det ofte kalles.
Det er nå en gang stort sett dette et helt allminnelig liv er bygd opp av – et sammensurium av alt mulig, tusenvis av små og store opplevelser, erfaringer, sorger og gleder – alt sammen vevd inn i hverandre i en salig røre – til en slags helhet.
Med aller, aller flest av de fine dagene sammen med de aller, aller fineste folka, syns jeg uansett at jeg har vært utrolig heldig med livet mitt så langt, og jeg føler meg superprivilegert!
Og jeg er ikke ferdig enda!
Med livet mener jeg.
Dette innlegget derimot, har jeg tenkt å runde av til fordel for noen forførende deilige dufter som smyger seg ut fra kjøkkenet og en ikke så verst megakul kokk!
Så nå blir det partyparty i den bittelille kohorten vår – og i morra er forhåpentligvis alt tilbake i normal stjernemodus igjen!
Av og til kan komme overraskende fine ting ut av en real grisejobb – og det er ikke til å komme fra at skapelsesprosessen av disse stjernene har lett for å medføre litt søl og klin, men det er egentlig bare å holde seg oppå en gammel avis eller lignende, så går det helt fint.
De krever lite av materiell, er enkle å lage – og sluttresultatet tar seg veldig godt ut på juletreet!
Du trenger:
Hyssing eller bomullsgarn, trelim og noen små kakeformer med stjernefasong.
Slik gjør du:
Bland trelim med en skvett vann i en skål, sånn at det blir mer tyntflytende, (omtrent som velling), og legg hyssingen/garnet i dette et par minutter til det er godt gjennomtrukket. Deretter arrangerer du hyssingen oppi formen sånn som du vil ha den og setter det hele til tørk. Vil du justere på noe underveis er dette enklest å gjøre når det får stått en liten stund. Det er også lurt å presse trådene litt sammen under tørkeprosessen, slik at de får best mulig feste i hverandre.
Ta figurene ut av formene når de er tørre og tilfør mer lim hvis det trengs enkelte steder.
Jeg har en del forskjellige små skatter som jeg har arvet etter bestemor og mormor. Mesteparten av det har kanskje ikke nevneverdig stor verdi sånn i kroner og øre, men affeksjonsverdien derimot – er skyhøy! For hver eneste en av disse tingene har så mange fine minner i seg – om to fantastiske damer som i aller høyeste grad var med på å prege og sette farge på barndommen vår.
Etterhvert som tia har gått, har jeg innsett at jeg muligens har fått med meg noe annet arvegods etter disse to også, som ikke består av håndfaste gjenstander. Jeg tenker på den iboende trangen jeg har til å ta vare på alt mulig, enten det dreier seg om emballasje eller andre ting som kan brukes på nye måter eller bli til noe helt nytt. Her var bestemor og mormor i en klasse for seg, og jo eldre jeg blir, jo mer forståelse har jeg fått for verdien av det de holdt på med når de samlet på alt – fra fjorårets julepapir til flasker og tomme rømmebegre.
Når jeg av og til tar innover meg hvor mye tral jeg egentlig lagrer på, så klarer jeg likevel aldri å bli helt enig med meg selv i om dette bare er en positiv egenskap.
For selv om gjenbruk, ombruk, redesign, resirkulering, oppsirkulering eller hva man nå enn velger å kalle det, er både miljøvennlig, fornuftig og fullstendig politisk korrekt – så er det en kjensgjerning at det hoper seg opp fryktelig mye skrammel og skrot etter hvert. Og alt dette tar en god del plass mens det ligger og venter på å kanskje kunne komme til nytte en vakker dag.
På den annen side har jeg jo alltid et eller annet på lur hvis jeg får lyst til å lage noe.
Og nå har det altså blitt spist noen runder med fiskeboller siden sist, så da var det på’n igjen med hermetikkboks-gjenbruk, om ikke annet så for å få ryddet litt i tomgodset før jul.
Tomme hermetikkbokser er kjempefine å bruke til mye forskjellig, blant annet til å lage lykter av. Og noen flere lyspunkter kan vel de fleste ha bruk for nå i vintermørke, gråvær og evinnelig pissregn. Disse lyktene er fine å henge ute også, og de tar seg spesielt godt ut i mørket.
Det gjør i grunnen jeg også når jeg tenker meg om..
Siden temaet er stjerner, var det det som ble dekoren på lyktene denne gangen, og den er lagd ved hjelp av litt maling, litt papir, litt decoupachelim – og mange hull.
Slik gjør du:
Først av alt er det lurt å bruke en tang til å klemme inn den skarpe kanten øverst på boksen med. Da slipper du å kutte opp fingrene.
Matt ned boksen litt med sandpapir og gi den et strøk eller to med grunning. Tegn opp det mønsteret du vil ha på den, fyll boksen med vann og putt den i fryser’n. Når vannet har frosset kan du banke hull i den med hammer og en passe stor spiker. Isen bidrar til at boksen beholder fasongen mens du lager hullene, i motsatt fall vil den lett bli trykket sammen.
Når alle hullene er på plass, fjernes isen, og etter at du har blitt varm på fingrene igjen kan du fortsette å dekorere boksen sånn som du vil ha den. Til slutt lages en hank av ståltråd hvis du vil henge den opp.
Sånn! Da er det to bokser mindre på «lageret» mitt, men enda litt mer julepynt å finne en plass til.
Superfin kveld til alle! I morra er det fare for sol enkelte steder – heey!
Dagens stjerne lages egentlig av papirstrimler, men da jeg ryddet opp litt i alle greiene mine for en stund siden, fant jeg ut at jeg hadde et par meter med ferdig strimlet bøffelskinn liggende, og da var det egentlig ikke noe å lure på. Det er ikke noe som slår fiks ferdige strimler når det skal produseres noe i travle førjulstider, så derfor står det bøffelstjerne på menyen i dag.
For å lage denne stjernen trenger du lim, saks og 12 like lange strimler. Som sagt kan de gjerne være av papir.
Lærstrimlene jeg har brukt er 1 cm brede og 16 cm lange, rett og slett fordi det var det jeg hadde til rådighet, men bredde og lengde kan du regulere selv, alt etter hvor stor du vil ha den ferdige stjernen.
Begynn med å lime en strimmel tvers over en annen midt på.
Fortsett med en til på hver side og deretter 2 til på denne måten, slik at det danner et flettemønster. Fest med lim der det trengs så det holder seg på plass.
Ta deretter den ytterste strimmelen fra hver side av hjørnene, bøy dem mot hverandre og lim dem sammen på denne måten:
Deretter lager du en tilsvarende figur av de seks andre strimlene.
Snu den ene delen opp ned og lim begge emnene sammen på hverandre sånn at du får en åttetakket stjerne.
Nå har du igjen åtte løse strimlene som skal festes. Ta en side om gangen, trekk hver av de fire strimlene gjennom stjernespissene og fest dem ytterst på baksiden av disse med lim.
Det kan være en fordel å stramme dem litt. Snu stjernen rundt og gjenta på samme måte med de fire siste strimlene.
Til slutt renklippes spissene – og dermed er vi enda en stjerne nærmere julaften.
Bjørkenever er et superdupert materiale – også å bruke til julepynt, og har du en bit av det på lur, så kan du bruke den å lage noen …stjerner f.eks. Har du lyst, men mangler råmaterialet, så kan dette enkelt skaffes til veie ved å gå ut i skauen og skrelle et tre.
Det kan kanskje høres relativt brutalt ut å skjære av barken på bjørkestammer, men så lenge du bare tar av det ytterste laget, skal ikke treet ta noen skade av det. Uansett bør du alltid spørre grunneieren først hvis det ikke er du som eier skauen.
Bruk en spiss og skarp kniv, lag snitt i stammen der du vil ta neveren og riv den forsiktig løs.
Bruk av bjørkenever har lange tradisjoner her i landet. Den har blitt benyttet til alt mulig, fra taktekking til flettede kurver og lignende. Vi har tett tak og kurver nok, så jeg har gjort det enkelt og bare nøyd meg med å klippe ut noen stjerner.
Disse er fine å bruke til litt av hvert.
Som pynt på julegaver for eksempel
eller på juletreet.
Eller hva med å klippe ut en hel drøss med bittesmå stjerner og lage en krans?
Disse har jeg først limt enkeltvis på biter av tynn ståltråd som siden er surret fast til en enkel ring av tykkere ståltråd.
For å skape litt mer liv i kransen, puttet jeg inn noen kongler til slutt.
Fordi never krøller seg veldig sammen når den tørker, kan det være lurt å legge stjernene i press til de skal brukes.
Ha en fin 3. søndag i advent + Luciadag – og tusen takk til deg som fortsatt henger med! 💖
På en av de virkelig fine, varme dagene som var i juni, var jeg på oppdagelsesferd i Sponvika nede ved Halden sammen med en av jentene mine for å sjekke ut Bjønnhøla – som for øvrig viste seg å være en skikkelig kul hule, vel verdt et besøk.
Først var vi inni fjellet..
Bare snille troll inni dette fjellet
… og etterpå klatret vi opp på toppen av det.
Nå er kanskje ikke toppturer i Østfold akkurat av det mest spektakulære slaget, men det var et fint sted og en helt strøken dag – med sol på blå himmel over oss, Bjønnhøla, sjøen og en liten bit av resten av verden under oss – og lukta av varm furuskau i lufta rundt oss.
Og de krokete furutrærne som vokste oppå toppen der hadde produsert drøssevis med vakre kongler i miniatyrstørrelse, så tror du ikke jeg kom hjem fra turen med sekken full av verdens fineste, små skatter da gitt!
De der herlige sommerdagene kjennes ganske langt unna akkurat nå i desember, men for litt siden fant jeg igjen de vakre små kongle-skattene mine, stuet vekk innerst inne i en krok – og det akkurat i tide til julestria!
Det var med tanke på framtidig julepynt jeg plukket dem den gangen, og selv om jeg ikke hadde noen klar plan for akkurat hva jeg skulle bruke dem til der og da, så har jeg funnet det ut nå. De skal få bli en – konglestjerne!
For å lage en konglestjerne trenger du ferdig tørkede furukongler, lim og en ståltrådstjerne til fundament, sånn som til mosestjernen fra noen innlegg tilbake.
For å skjule ståltråden og få bedre feste til konglene, surret jeg et par runder med brunt garn rundt stjernen før jeg limte konglene på tett i tett med limpistol.
Og jeg tenker at det kan da vel nesten ikke fins noe som er koseligere enn ei julestjerne som er bygd opp av skikkelig fine sommerminner..
Ha en superfin lørdag, og tusen takk for at du leser! 💖
Med all hjemmetilværelsen som har blitt oss til del det siste året, så har det vært viktig å finne på noen fornuftige/koselige/morsomme aktiviteter å fylle tiden med – for å ikke gå i frø. Det var akkurat det som skjedde her i huset. Drømmers og jeg begynte å mate småfuglene, så nå går det i frø.
Når jeg tenker etter så har forresten ikke dette noe som helst med hverken hjemmekontor og begrenset aktivitetsnivå å gjøre, for vi startet med det allerede rundt juletider i fjor, da vi hengte opp en nyinnkjøpt fuglemater i ei buske i hagen.
Hele resten av vinteren satt vi og iakttok pilfink og kjøttmeis – og en og annen interessant nykommer, mens koronaen gradvis inntok landet, alt stengte ned, – og vi fant ut at om ikke annet så kunne vi bruke all lediggangen som en gylden unnskyldning for den nye, litt sånn relativt pensjonistpregede hobbyen vår.
Utpå vårparten kom vi over en artikkel på nettet hvor det ble informert om at det var på tide å slutte å legge ut fuglemat, sånn at de ikke glemte å finne foret sitt selv i naturen.
Så da slutta vi.
Da jeg var en tur ute i hagen tidligere i høst, kan jeg imidlertid sverge på at det satt horder av pilfink og kjøttmeis strategisk plassert rundt på hele tomta og stirret med anklagende blikk på den tomme fuglemateren.
Så da begynte vi igjen, og etterpå har det vært full rulle.
Det går så korn og solsikkefrø spruter, og de fjærkledde små krekene måker innpå såpass mye i løpet av en dag at det krever sin mann (Drømmeprinzen) å sørge for fulle matfat til enhver tid.
Derfor har vi stadig utvidet repertoaret litt, og nå skal de få et skikkelig herremåltid å kose seg med i jula. Bare for å glede de glupske, små fjærballene har jeg lagd et digert beist av en julestjerne til dem, smekkfull av allverdens godsaker.
Dermed kom den stjerneformede gamle kakeformen som jeg har drasset med meg gjennom store deler av livet og aldri brukt endelig til nytte. Med tanke på størrelsen på formen, ville det imidlertid blitt en relativt tung affære og det ville gå med sinnsykt mye råvarer.Derfor plasserte jeg en rund boks midt i formen, sånn at det ble et romslig hull som både gjør det enklere å få hengt opp fuglematen – i tillegg til at både vekten på den og mengden av nødvendige ingredienser ble litt mindre.
Og i tilfelle du skulle lure, slik kan du lage din egen fuglemat:
Du trenger: Matfett, fuglefrø og ev. nøtter og tørket frukt – og en form å ha det i.
Smelt matfett i en kjele på svak varme.
Fyll opp formen med fuglefrø og andre godsaker.
Hell over fettet og sett formen kjølig til alt har stivnet. Hvis du lager fuglematen i mindre former, putter du oppi en hyssing som den kan henges opp i også.
Restemat
I anledning den nær forestående julehøytiden har jeg prøvd å dekorere stjernen litt ekstra fint. Ikke at fuglene bryr seg et kvidder om hvordan maten deres ser ut, men siden det er så sjelden det kommer pene kaker ut av den store samlingen med kakeformer jeg tross alt er i besittelse av, syns jeg det var på sin plass å gjøre en liten ekstrainnsats.
Og da er det vel bare å finne fram fugleboka, i tilfelle det skulle dukke opp noen nye og hittil ukjente arter… Ho ho ho …
Hvis du liker å lage julepynt av naturlige råvarer som du kan plukke selv i naturen, er pinnestjerner et godt alternativ som absolutt kan anbefales.
Pinner finner du nemlig stort sett overalt, og de aller beste pinnene kommer fra kratt, som for øvrig er de mest irriterende buskvekstene som fins.
Ja, for har ikke du også av og til ergret deg over alt krattet som gror overalt? Når du er ute og kjører tur en fin sommerkveld for eksempel, og den knallfine utsikten ligger der – rett ved siden av veien, og bare trygler om å få bli til et fint insta- bilde.. Åsså er det masse kratt i veien som skygger for motivet.
Jeg syns egentlig kratt er noe herk.
Men det er som sagt finfint å lage pinnestjerner av, for det er ingen andre steder det gror så rette, fine pinner som i kratt.
Og relativt rette pinner er det du trenger for å lage en pinnestjerne. Stort mer behøver du ikke heller, bortsett fra en god spikkekniv til å kutte pinnene med, i tillegg til hyssing for å binde sammen stjernen.
Så ta deg en tur ut, hogg ned litt kratt – og ta gjerne med mye mer enn du trenger. Det kalles opprettholdelse av kulturlandskap og er bare positivt!
Pinnestjerner er enkle å lage, men det er ikke til å komme fra at de lett kan drive deg litt til vanvidd likevel. Utfordringen består i å stable pinnene i riktig rekkefølge, sånn at det blir best mulig kontakt mellom dem der de skal festes sammen – og ikke minst å få dem til å holde seg på plass mens du stabler dem. Derfor kan det være lurt å hjelpe til med litt lim eller rett og slett noen strikker underveis.
Slik gjør du:
En femtagget stjerne stables slik:
Og en sekstagget stjerne stabler du sånn:
Bind sammen stjernen med hyssing som surres stramt ytterst på alle spissene og rundt alle kontaktpunktene inne i stjernen.
Og det var det!
Da er det bare så mange dager igjen til jul!
Strålende fin førjulsdag dag til alle og enhver!
Laster inn kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.