Med all hjemmetilværelsen som har blitt oss til del det siste året, så har det vært viktig å finne på noen fornuftige/koselige/morsomme aktiviteter å fylle tiden med – for å ikke gå i frø. Det var akkurat det som skjedde her i huset. Drømmers og jeg begynte å mate småfuglene, så nå går det i frø.
Når jeg tenker etter så har forresten ikke dette noe som helst med hverken hjemmekontor og begrenset aktivitetsnivå å gjøre, for vi startet med det allerede rundt juletider i fjor, da vi hengte opp en nyinnkjøpt fuglemater i ei buske i hagen.
Hele resten av vinteren satt vi og iakttok pilfink og kjøttmeis – og en og annen interessant nykommer, mens koronaen gradvis inntok landet, alt stengte ned, – og vi fant ut at om ikke annet så kunne vi bruke all lediggangen som en gylden unnskyldning for den nye, litt sånn relativt pensjonistpregede hobbyen vår.
Utpå vårparten kom vi over en artikkel på nettet hvor det ble informert om at det var på tide å slutte å legge ut fuglemat, sånn at de ikke glemte å finne foret sitt selv i naturen.
Så da slutta vi.
Da jeg var en tur ute i hagen tidligere i høst, kan jeg imidlertid sverge på at det satt horder av pilfink og kjøttmeis strategisk plassert rundt på hele tomta og stirret med anklagende blikk på den tomme fuglemateren.
Så da begynte vi igjen, og etterpå har det vært full rulle.
Det går så korn og solsikkefrø spruter, og de fjærkledde små krekene måker innpå såpass mye i løpet av en dag at det krever sin mann (Drømmeprinzen) å sørge for fulle matfat til enhver tid.
Derfor har vi stadig utvidet repertoaret litt, og nå skal de få et skikkelig herremåltid å kose seg med i jula. Bare for å glede de glupske, små fjærballene har jeg lagd et digert beist av en julestjerne til dem, smekkfull av allverdens godsaker.
Dermed kom den stjerneformede gamle kakeformen som jeg har drasset med meg gjennom store deler av livet og aldri brukt endelig til nytte. Med tanke på størrelsen på formen, ville det imidlertid blitt en relativt tung affære og det ville gå med sinnsykt mye råvarer.Derfor plasserte jeg en rund boks midt i formen, sånn at det ble et romslig hull som både gjør det enklere å få hengt opp fuglematen – i tillegg til at både vekten på den og mengden av nødvendige ingredienser ble litt mindre.
Og i tilfelle du skulle lure, slik kan du lage din egen fuglemat:
Du trenger: Matfett, fuglefrø og ev. nøtter og tørket frukt – og en form å ha det i.
Smelt matfett i en kjele på svak varme.
Fyll opp formen med fuglefrø og andre godsaker.
Hell over fettet og sett formen kjølig til alt har stivnet. Hvis du lager fuglematen i mindre former, putter du oppi en hyssing som den kan henges opp i også.
Restemat
I anledning den nær forestående julehøytiden har jeg prøvd å dekorere stjernen litt ekstra fint. Ikke at fuglene bryr seg et kvidder om hvordan maten deres ser ut, men siden det er så sjelden det kommer pene kaker ut av den store samlingen med kakeformer jeg tross alt er i besittelse av, syns jeg det var på sin plass å gjøre en liten ekstrainnsats.
Og da er det vel bare å finne fram fugleboka, i tilfelle det skulle dukke opp noen nye og hittil ukjente arter… Ho ho ho …
Det har vel neppe gått noen hus forbi at det er valentinsdagen i dag, selveste kjærestedagen over alle kjærestedager. I hvert fall for mange. .Nå bryr jeg meg ikke nevneverdig mye om denne dagen selv, – eller om alle de andre merkedagene som handelsstanden har rappa fra Junaiten i tur og orden og tredd nedover hue på oss for å tjene seg noen ekstra kroner heller for den saks skyld. Jeg tenker at jeg kjenner meg såpass privilegert at jeg i grunnen ikke trenger en spesiell dag i året for å føle at jeg blir satt pris på,- for det gjør jeg stort sett nesten hver dag. Ikke sånn å forstå at jeg blir dynget ned i roser og sjokolade støtt og stadig – selv om det av og til kan vanke et og annet godt tilbud om å dele en Kvikklunch. Det skyldes nok heller mer summen av alle de små, koselige hverdagstingene, – de som det kanskje kan være fort gjort å overse hvis man ikke er obs, men som likevel betyr mer enn mest. Ting som f.eks. de små, hyggelige meldingene på gule post-it lapper som jeg av og til kan finne på kjøkkenbenken om morran.
Eller at Drømmers alltid har ristet opp puta mi når jeg blir hengende lenge oppe om kvelden og han har lagt seg før meg. Nå merket jeg riktignok aldri at puta var ekstra fluffy eller visste noe om dette før han fortalte meg det, men nå som jeg vet det er det er jo bare så ….søtt og koselig lissom. Eller sånne ting som at han passer på at bilen min har det bra. Og at jeg alltid kan regne med å ha et stående tilbud om å få låne en varm armkrok å krype inn i på sofan etter middag – gjerne supplert med en oppdatering på hvordan det går med O’Sullivan & co i den aktuelle kveldens Snooker-turnering som ekstra bonusmateriale…. Zzzzzzz….. Og det er tusenvis av andre sånne koselige saker og ting som gjør at jeg i grunnen ikke syns jeg har bruk for noen valentinsdag. Derfor betyr den ikke stort for meg, men jeg vet at den gjør det for mange andre. Og jeg liker hjerter. I alle varianter – og særlig sånne som man kan lage selv. Derfor har jeg – til ære for alle romantikere rundt omkring, samlet sammen noen forslag til hjerte-gaver som er relativt enkle å lage selv og fine å gi bort til noen du setter pris på, – enten det er på valentinsdagen eller ellers. Ja,- nå blir det vel kanskje helst ellers da, siden jeg har kommet fullstendig på etterskudd med dette innlegget i forhold til det som var planen. Men hjerter er jo like koselig året rundt det.
Når det kommer til hjerteproduksjon, så må en av de beste investeringene jeg har gjort gjennom alle tider, være disse kakeformene i silikon.
Det har riktignok aldri blitt bakt så mye som en eneste kake i dem – men kakedeig er vel til gjengjeld snart omtrent det eneste stoffet de ikke har vært i kontakt med .I utgangspunktet ble de kjøpt med tanke på å lage dekorativ mat i til småfuglene for noen år siden, og det er en tradisjon som har blitt holdt i hevd siden. Riktignok veldig sporadisk, sånn typ 2 ganger… For samme hvor lettvint det er å lage fuglemat selv, så er det ingen tvil om at det er enda enklere å gå i butikken å kjøpe noen fiks ferdige meiseboller. Det er derimot ikke til å komme fra at dersom småfuglene bare hadde vært litt opptatt av estetikk – så vet jeg hvilke som hadde gått av med seieren..
Slik gjør du: Smelt usaltet matfett, f.eks. kokosfett eller smult, i en kjele og bland inn fuglefrø. Du kan godt bruke andre ting i tillegg, som f.eks. havregryn, nøtter eller rosiner. Jeg har tilsatt noen tørkede tranebær også for fargens skyld. Hell blandingen i former, eller bare bruk et tomt rømmebeger e.l. hvis du ikke har noe annet. For oppheng knytter du en hyssing dobbelt og plasserer den i blandingen mens den fortsatt er flytende. Sett fuglematen kjølig og la den stivne før du tar den ut av formene.
Hjertelys Silikonformene mine er også skikkelig fine å støpe hjerteformede stearinlys i, og er det først duket for en romantisk valentinsaften, så må vel det være midt i blinken.
Slik gjør du: Hvis du har noen gamle lysstumper er dette en gyllen anledning til å få brukt dem opp. Hvis ikke, ofres et par nye lys for en god hjertesak. Du trenger også veke. Dette får du kjøpt i hobbybutikker, men du kan like gjerne plukke ut og bruke den som er i de lysene du har. Legg lysstumpene i en hermetikkboks eller noe annet det ikke er så farlig med og varm opp i et vannbad til stearinen er smeltet. Fest en passe lang veke med tape midt i bunnen av formen du skal bruke og fyll den opp med stearin. For at veken skal holde seg på plass til lyset har stivnet, er det lurt å støtte den opp med f.eks. noen blomsterpinner og ev. feste den med litt tape.
Hjerter med frø i Det er ikke så veldig mange fordeler med First Price- dopapir, men det fins faktisk en! Nettopp fordi det er så dårlig, egner det seg helt supert å lage andre ting av, sånn som f.eks. disse hjertene:
Det geniale med disse papirhjertene er at de inneholder frø. De skal rett og slett puttes i jorda, vannes, spire og bli til blomster. Jeg har brukt silikonformene til disse også, men det går det like fint med vanlige pepperkakeformer. Slik gjør du: Riv papir opp i biter og legg det i kokende vann en stund, slik at det bløtes opp. Smuldre opp papirmassen til en mest mulig jevn «grøt» og bland inn de frøene du har lyst til å bruke. Klem ut så mye vann du klarer av papirmassen og press den ned i formen i et ganske tynt lag. Bruk tørkepapir til å presse med, så får du sugd opp mest mulig fuktighet samtidig. Lirk hjertene forsiktig ut av formene igjen og legg dem til tørk på et lunt sted. Snu litt på dem av og til under tørkeprosessen.
Nøkkelringer Helt siden jeg klippet i stykker den gamle skinnveska mi for et par år siden fordi jeg trengte litt skinn i en fei med akkurat den samme fargen som det var på den, har jeg angret bittelittegranne og tenkt at det muligens var en ikke helt heldig impulshandling i tilfelle jeg brått skulle komme til å syns at den var råkul igjen, eller at jeg en vakker dag skulle komme til å tenke at den ville ha matchet outfiten min helt perfekt.. Ja, man vet jo aldri… På den annen side er det alltid praktisk å ha litt gammal ødelagt veske på lager når en får bruk for en bit med mykt skinn til et eller annet prosjekt. Som når en får lyst til å lage en nøkkelring eller to f.eks.
For ordens skyld: nøklene på bildet tilhører hverken utgangsdøra i huset til Drømmers eller kyskhetsbeltet mitt. Det er ingen av dem som er så rustne.
Sånn lager du nøkkelring med hjerte: Klipp ut to like deler av mykt skinn eller et lignende materiale og også en passe lang bit med hyssing. Fest hyssingen rundt en nøkkelring og legg den mellom de to skinnbitene. Lim det hele sammen, men ikke påfør lim helt ut til kanten. Finn en passende tråd eller en garnrest og sy hele veien rundt kanten med knapphullsting. Fordi skinn er ganske(veldig!) seigt å få nåla igjennom, kan det være lurt å stikke opp hull med en syl e.l. først.
Og helt til slutt litt sukkersøt hjertegodis
Sånne hjemmelagde gelehjerter vil ikke bare bli godt mottatt av den som måtte være så heldig å få dem,- men er også superfine å beholde selv til kos og hygge – eller eventuelt til trøstespising hvis du skulle føle behov for det… De kan neppe betegnes som helsekost, men fordi de er laget av naturlige råvarer er de uansett sunnere enn det du får kjøpt i butikken, selv om de velter seg i sukker. Og bare det kan jo være en trøst i seg selv..
Du trenger: 200 g bær 2,5 dl vann 15 plater gelatin 500 g sukker 15 g sitronsyre
Slik gjør du: Kok opp bærene sammen med vannet Jeg brukte bringebær fra fryser’n, men det funker like fint med andre typer også. Sil av frøene og mål opp 2,5 dl av saften. Legg gelatinen til bløt i litt kaldt vann noen minutter. Kok opp sukkeret og sitronsyren sammen med saften. Klem vannet ut av gelatinen og rør denne inn i blandingen. Dekk en form på ca. 20 gng. 30 cm. med bakepapir og hell blandingen oppi denne. Sett kjølig noen timer til massen er stiv. Stikk ut hjerter med en bitteliten pepperkakeform og rull dem i sukker om ønskelig.
Drømmeprinzen har så mye rart i skapene sine ass, men dette kaffeserviset tok da jammen kaka. Jeg tror vel neppe han kan ha kjøpt dette selv,- i motsatt fall står macho-imaget hans i stor fare for å få et noe frynsete rykte.. Det passet imidlertid glimrende i sakens anledning og fikk under tvil lov til å være med på fotoshoot – før det forsvant laangt inn bakerst i skapet igjen.
Ha en hjertelig fin valentinsdag – eller bare en helt vanlig fredag, og tusen takk for at du leser!
Det er sannelig mye man skal lære seg om vin for å kunne brilljere i det gode selskap. Takket være Drømmers, som kan være litt av en gentleman når det faller seg sånn, hender det at jeg av og til er heldig nok til å befinne meg nettopp der, – det vil si på en eller annen fin restaurant med tykke hvite duker på bordene og priser som er enda stivere enn kulingen som brukte å trekke inn gjennom kjøkkenskapene i Kårboligen og treffe meg midt i pannebrasken når jeg tok oppvasken mens vinden herjet som verst på kalde vinterdager… Jeg trives i grunnen godt på sånne steder jeg. De har bestandig god mat der. Den serveres riktignok ganske ofte bare i små, nesten mikroskopiske klatter, men hvis en bare får mange nok klatter innabords så blir man faktisk mett likevel. De har godt drikke der også, og det er de ikke nødvendigvis like sparsommelige på…
Hva slags klatter jeg skal velge å spise, avgjør jeg selv, men vinvalget er langt utenfor mitt herredømme. Dette er en sak mellom Drømmeprinzen og vinkelneren. Sant og si er det heller sjelden at noen tar seg bryet med å spørre om min mening. Med den største selvfølgelighet er det Drømmeprinzen vinkelneren peiler seg inn på når han kommer seilende stille inn fra sidelinja, og han på sin side, tar ansvar med den største selvfølgelighet.
Når disse to vinkyndige herrer møtes, fører det ofte først til en engasjert dialog om opphavsland, sødme og fruktighet – eller noe i den dur’n, og hakk i hæl følger et fastspikret rituale med åpning av flaske, skjenking i glass, litt snurring på glass, lukting på glass – og en liten slurk fra glass – etterfulgt av en kortere eller lengre kunstpause… (Trommevirvel) Og spenningen stiger blant publikum – dvs. vinkelneren og meg, i påvente av at Drømmers skal bli enig med seg selv om hvorvidt de edle dråpene svarer til forventningene eller ikke. Mens vinkelner’n venter spent på å få dommen, venter jeg på at det skal kommes til enighet så jeg kan få mat. Mat er enkelt, det går til det meste. Det gjør forresten vin også det – i min verden. Så selv om jeg en sjelden gang imellom kan få lyst til å rufse opp litt i denne » It’s a mans world» – greia med å minne om at jeg faktisk også er tilstede, er arbeidsfordelingen egentlig helt grei den,- Drømmeprinzen velger og jeg svelger. For jeg vet jo selv at jeg, i motsetning til min bedre halvdel som er vel bevandret i faget, ikke har særlig peiling og at hvis noen hadde spurt meg, så hadde jeg bare bedt kelneren rote fram et eller annet, tatt en slurk av glasset, kjent at det smakte vin og sagt ja takk uansett.
En gang var vi på mat og vinkurs på Grand. Jeg lærte i grunnen ikke stort om vin der heller, men derimot ganske mye om hvordan ni glass på løpende bånd kan forandre en samling totalt fremmede og i utgangspunktet relativt reserverte mennesker som møtes for første gang, til en flokk med joviale og snakkesalige kammerater – bare i løpet av et par timer. Det var en eventyrlig aften! Og det ble tidlig kvelden.
Litt lærdom har jeg da likevel plukket med meg underveis. Sakte, men sikkert har det smøget seg inn små drypp av kunnskap om druetyper, vindistrikter og om hva som passer til hva. Om tunge, lette, søte og tørre. Jeg har snappet opp ting som at Zinfandel er en druetype fra California, at Amarone lages av tørkede druer og at Barolo er en vin fra Piemonte, der de rådende druetypene har kule navn som Sangiovese, Nebbiolo og Barbera. Jeg vet også at blodige biffer krever kraftige viner, at hvitvin er fint til fisk og skalldyr og at enkelte søte dessertviner smaker nydelig sammen med ost.
Gode kvalitetsrosiner…
En del sånt småtteri har jeg gradvis lært meg og lagt til lagring i bakhodet, i påvente av at jeg en vakker dag skal ha samlet nok info til å kunne imponere litt ekstra i selskapslivet med kløkt og kunnskap om edle dråper. Men. Det er så mye jeg ikke kan,- så mye som må læres og forstås for å kunne stikke nesa i et vinkart og vite hva en snakker om når man løfter hodet igjen. Og selv om jeg gjerne vil – så er det ærlig talt ikke særlig mye som fester seg. Hjernen min absorberer uten nevneverdige problemer virkningen av de edle dråpene, men kunnskapen om dem flyter stort sett glatt forbi – på vei mot glemselens hav…
Det får så være at læringsprosessen går litt sakte. Jeg er så heldig å ha en herlig kjæreste å spise og drikke god mat og vin sammen med,- med massevis av kunnskap som han raust deler med meg. Og som kan ta en diskusjon med en hvilke som helst vinkelner på strak arm. Så mens Drømmeprinzen tar seg av den møysommelige prosessen med å velge riktig vin til riktig mat, kan jeg lene meg trygt tilbake, nyte øyeblikket, de tykke, hvite dukene og livet i sin skjønne allminnelighet, mens jeg ser forventningsfullt fram til øyeblikket da han skal snu seg mot meg for å spørre: – Hva syns du kjære,- skal vi ta vann med eller uten kullsyre ved siden av..?
————————————
Vin er en ting. Noe helt annet er de fine, små trekassene som av og til kan følge med rundt en flaske du får i gave – eller kjøper inn selv for den saks skyld. Her er jeg på hjemmebane!
Hvem i all verden kan vel motstå en sånn fin kasse?
Sånne kasser er nemlig kjempefine å bruke til å lage et eller annet av. Som f.eks. en koselig, liten restaurant til småfuglene som flakser rundt i hagen.
Det er trivelig med fugleliv, særlig nå på denne tia da det ikke skjer så mye annet spennende ute, og med en velfylt matstasjon rett utenfor stueveggen er du garantert action!
For å lage en fuglerestaurant trenger du: En vinkasse i tre med lokk. Sag, lim, et par småspiker, en malingskvett og noen korker.
Og slik gjør du det: Sett et merke 6-7 cm ned fra toppen foran på begge sider på kassen, strek opp fra merket og til toppen i bakkant og sag av etter denne streken.
Bryt løs endestykket på toppen og fjern eventuelle stifter. Dette limes eller spikres fast foran nederst på kassen, sånn at du får et rom til å legge fuglematen i. Taket skjæres ut av lokket til kassen, sånn at det blir stort nok til å dekke det som dekkes skal. Lim sammen og slå gjerne i noen spiker hist og pist også, så ting holder seg på plass. Jeg har malt kassen med maling som er beregnet for bruk utendørs og gitt hele greia et strøk med matt, klar gulvlakk helt til slutt. Siden utgangspunktet er en vinkasse, syns jeg det passet bra å bruke kork som takstein. De både beskytter treverket og pynter opp.
Disse er delt i to på langs og limt fast med limpistol. Til slutt har jeg boret og limt inn en passelig sittepinne, laget et lite navneskilt, skrudd inn en øyeskrue på toppen bak på kassa så den kan henges opp, og også en foran til å hekte opp litt ekstra snadder i.
Hvis du syns vanlige meiseboller blir litt kjedelig å servere i en nyåpnet restaurant, kan du jo lage din egen fuglemat også med det samme du er i siget, av matfett, fuglefrø, tørket frukt og bær.
Ikke det at jeg tror fuglene bryr seg filla om utseendet på maten, men den ser jo god ut da…
Velbekomme,- dinner is served!
Italiensk gourmetrestaurant for små og store, sultne fjærballer
Ha en strålende fin dag og takk for at du leser!
Laster inn kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.