lyslykter Arkiver

10. desember 201910. desember 2019

C-vitaminer på ville veier

En av de tingene jeg virkelig liker ved Drømmeprinzen, er den fantastiske evnen han har til å ikke la seg vippe av pinnen, uansett hvilke – for uinnvidde, kanskje litt underlige prosjekter jeg av og til kan gi meg i kast med. For det er nå engang sånn at jeg titt og ofte snapper opp noen ideer på internett eller andre steder som jeg får lyst til å prøve ut, uten at jeg nødvendigvis gidder å flagge det for offentligheten før jeg har testet om det faktisk funker.
Sånn som å lage julepynt av tørkede sitrusfrukter..
Jeg syns ikke det er no rart i det hele tatt, men i Drømmers sin verden er nok som oftest julepynt lagd av helt andre ting.
Likevel hevet han ikke så mye som et øyenbryn da jeg gjorde et relativt kraftig innhugg i den bugnende frukt og grønt-avdelingen på Meny med klar melding om at han ikke fikk lov til å røre en eneste en hverken av appelsinene eller de andre sitrusfruktene jeg plukket med meg – fordi jeg skulle lage lysestaker av dem. Og julepynt. «Okey. Skal vi sjekke om de har noe god sjømat eller?», sa han bare og ruslet ufortrødent videre mot favorittstedet sitt,- fiskedisken, mens jeg plukket med en sitron ekstra i tilfelle han skulle finne noen uimotståelige delikatesser som han ikke kunne motstå der borte blant reker og breiflabb.
Det er ikke det at han nødvendigvis bestandig syns at sluttproduktene mine blir spesielt vakre, men han har alltid en positiv innstilling, – og det fortjener han cred for! Muligens har han en litt annen oppfatning enn meg om hva som er innafor – sånn rent stæsjmessig også…

«Jeg ser hva du gjør, men jeg skjønner ikke helt hva du skal bruke det til.. «. Sa han, litt sånn nølende da jeg for andre dag på rappen var i full sving med det som best kan betegnes som «Den store sitrus- massakren», og mesteparten av kjøkkenet var fullt av parterte appelsiner, lime, sitroner og en diger grapefrukt som i ettertid skulle vise seg å være fullstendig udugelig til hobbybruk, i tillegg til alt sånn klissete guff som slikt slaktearbeid tross alt fører med seg.
«Har du lyst på litt mer appelsinjuice? » Spurte jeg.

Hvis du føler for å sette litt ekstra farge på julepyntinga i år, – med noe annet enn hvitt, rødt, grønt – eller gull og glitter, så kunne kanskje oransje være et interessant alternativ? Appelsiner hører uansett med til jula for de fleste, og julepynt som matcher fruktfatet må vel kunne sies å være særdeles …smakfullt..?

Her får du i hvert fall en aldri så liten leksjon i hvordan du kan maltraktere diverse sydfrukter og gjøre dem om til snasen julepynt. Bare sånn i tilfelle du skulle ha tid og lyst.

Når du skal lage pynt av appelsiner eller annen frukt, kan du enten skjære dem i skiver og tørke disse på svak varme i stekeovnen, – eller bare bruke skallet og fortære resten. Jeg har gjort litt av begge deler, og det ble i grunnen veldig mye både julepynt og appelsinjuice etterhvert…

Slik tørker du appelsinskiver:
Tørkede skiver av appelsiner eller sitroner er dekorative å pynte med, enten på juletreet eller i dekorasjoner.

Hvis du henger dem opp i vinduet sånn at lyset skinner gjennom dem, så ser de nesten ut som gyldne, små glassmalerier.

Skjær appelsinene/sitronene i ganske tynne skiver og legg dem på et stekebrett med bakepapir under. La dem ligge i stekeovnen noen timer på svak varme, 70 – 80 grader til de er tørre. Bruk gjerne varmluft, da går det myye fortere.
Som den pinneelskeren jeg er, har jeg nok en gang tatt utgangspunkt i et pent eksemplar av en slik en og hengt på noen av de tørkede appelsinskivene mine, sammen med litt forskjellige andre ting, som trekuler, stjerneanis og noen tørkede eucaluptusblader. Man bare bruker det man har og det man har lyst til, enkelt og greit.

skall – skall ikke…
Å tørke appelsinskall ser og høres så veldig enkelt ut, og det er det jo for så vidt også,- men figurene har lett for å slå vel mye krøll på seg under tørkeprosessen. I hvert fall i stekeovnen min. Det kan være fordi jeg har en tendens til å speede opp varmen litt i meste laget for å få fart på sakene, men dette har jeg ikke rukket å forske på. Følg i hvert fall med på dem , og bøy dem tilbake i fasong underveis hvis det trengs. I verste fall kan du legge dem mellom to papirark og gi dem en omgang med strykejernet like før de er helt tørre. Det funker ganske greit.

Stjerner og hjerter av tørket sitrusskall

Små pepperkakeformer er ideelle å bruke til å stikke ut figurer av skall fra appelsiner, sitroner og lime. Jeg sluttet å bake pepperkaker for år og dag siden, men de gamle formene fra da jentene mine var små, har hengt med videre i livet og har vist seg å være gull verdt til alskens andre ting.
Når du har stukket ut de figurene du vil ha, tørker du dem i ovnen på samme måte som appelsinskivene. Hvis du har planer om å henge dem opp, er det lurt å lage hull til oppheng før de er helt tørre.

Tørkede sitrusskall — Fargerik julebakst i år…

Figurene du lager kan du bruke til masse forskjellig. Du kan f.eks. lage deg en girlander til å henge på juletreet

julepynt av sitronskall — …eller bare litt rundt omkring. Gul jul!

De er også fine å pynte julegavene med. Eller du kan bruke dem til helt andre ting.

Små Kranser

Jeg fant noen bittesmå pepperkakeformer hos Søstrene Grene som viste seg å passe helt perfekt å bruke til figurene i disse fargerike, små kransene. Jeg har brukt skall fra både appelsiner, sitroner og lime, og rett og slett bare limt de ferdig tørkede figurene fast til en passelig tykk og stiv ståltråd med limpistol.

Vanligvis ville jeg formet ståltråden til en krans først, men fordi det kan være vanskelig å beregne nøyaktig størrelse ut fra hvor mange figurer du har giddet å lage, er det enklere å lime dem fast først og forme det hele til en sirkel etterpå. Da passer det garantert.

Lysestaker

Hvis du deler appelsiner eller sitroner i to, tar ut innmaten, lager noen hull i dem med en hulltang og gir dem noen timer i stekeovnen,- så får du faktisk ganske kule lyslykter som passer akkurat til telys.

Jeg syntes i utgangspunktet at disse så nokså brannfarlige ut, men de viste seg å funke over all forventning. Likevel gjelder selvsagt den velkjente regelen om å ikke overlate levende lys til seg selv!

«Det ble jo ganske fint da..??» Ymtet jeg innpå etter at jeg hadde satt en endelig sluttstrek for produksjon av c-vitaminrik julepynt og var ute og fiska etter litt cred.
«Ja..Jo. .. Ikke akkurat fint kanskje… Men morsomt er det». Sa Drømmeprinzen.

Men det var før jeg presenterte ham for de aller kuleste greiene mine..

Løft nellikappelsinene dine til nye høyder!
Hvis du syns at vanlige nellikappelsiner ala skomaker Andersen blir litt i enkleste laget for deg, så kan jeg glede deg med at de kan gjøres mye, mye mer tidkrevende og kompliserte enn som så!
Med nellik eller andre krydder innvortes isteden for utvortes og utskjærte mønster, blir disse tørkede appelsinene rene festfyrverkeriet av velduftende, fargerike skjønnheter! Og de er like fine enten de brukes som pynt på bordet, i dekorasjoner eller hengende på juletreet.

Slik gjør du:
Del appelsinen på tvers i to like store deler og fjern innholdet. Hvis du fortsatt orker litt mer juice, klemmes saften ut av den før du gjør dette. Bruk en tapetkniv, skalpell eller annen skarp redskap til å skjære ut fine mønster i skallet, men unngå å skjære helt igjennom. La litt av det hvite sitte igjen.

For at delene skal holde fasongen best mulig mens de tørker, har jeg stappet aluminiumsfolie inn i skallene før jeg har puttet dem i stekeovnen. Sett på varmluft og skru ovnen på 100 grader, så slipper du å vente i en evighet. Disse tåler såpass høy temperatur,- testet og godkjent!
Når de er tørre, kan du finne fram den skarpe redskapen igjen og kutte hull i utskjæringene der du syns det blir fint.
Før du limer de to appelsindelene sammen igjen med limpistol, kan du fylle den med godlukt i form av diverse krydder.

Jeg syns disse appelsinene var så morsomme å lage og at det er så mye krydder som lukter så godt, så jeg klarte nesten ikke å slutte igjen… Derfor endte jeg opp med fire ulike varianter, – en med nellik, en med kanel, en med stjerneanis og en med kardemomme. Og de lukter like jule- godt alle sammen!
For å få maks ut av duftopplevelsen , brukte jeg hele krydder som jeg knuste i morteren og pakket inn i litt tynt papir før jeg la dem inn i appelsinen.

Og med herlig krydderlukt og kronglete utskjæringer tror jeg fordundre meg at jeg klarte å imponere Drømmeprinzen litt til slutt likevel,- heey!

Ha en fortsatt superfin førjulstid, og tusen takk for at du leser!

16. mars 2018

Drikkebokser, harryhandel og kampen om vindusplassen

La oss spole tilbake til sekstitallet igjen et øyeblikk,- det er søndag og familien skal på biltur. Søndag var turdag. Glem alt du har lært om sikkerhet i bil, glem alt om antall tillatte passasjerer – i forsetet, i baksetet eller i bilen generelt. Vi var åtte,- to voksne og seks barn. Og en liten Fiat.
Pappa inntok førersetet og lillesøster hadde fast plass på fanget til mamma i forsetet, med minstemann-privilegier som omfattet både armsleng og fritt utsyn i alle retninger.
For oss fem resterende startet nå kampen om de to ytterste plassene i baksetet. Det var de som gjaldt, og bare de, men det skulle både sleipe knep og harde forhandlinger til for å sikre seg en av disse. Et vanlig triks var å somle i det lengste med å sette seg inn, men dette knepet kunne alle, og det var ikke mye verdt når du måtte konkurrere med fire andre somlekopper som somlet akkurat like mye som deg selv. En annen klassiker var å si «Fritt for å sitte ytterst» før noen andre rakk å tenke så langt, men heller ikke dette ga noen garantier for suksess, det var som regel noen som la inn protest. Eldstebror f.eks. påsto alltid at han ble bilsyk og krevde særbehandling på grunnlag av det. Vi så aldri at han spydde, så vi trodde ikke noe på ham, men han brukte det for det det var verdt og kunne av og til få lurt til seg noen sitteplass-fordeler av den grunn.
Når jeg tenker på det nå så må det ha tatt ulidelig lang tid og krevd mye finurlig diplomati før sistemann var skviset inn i bilen så vi kunne kjøre. Til slutt var alle likevel ombord og dagens heldige vinnere av vindusplass-kampen kunne lukke dørene,- en utfordring i seg selv siden presset fra baksetets midtseksjon var formidabelt. Vi så jo aldri bilen vår fra utsiden med alle inni, men jeg er nesten helt sikker på at den må ha bulet…
Selv på sekstitallet var åtte personer i en bil helt klart ikke etter regelboka, så hvis vi møtte en politibil eller det var kontroll, hadde vi fått klare instrukser om at minst et par stykker av oss måtte dukke. Det brakte et kjærkomment spenningsmoment inn i en trang baksete-tilværelse hver gang en slik situasjon oppsto, og handlingen ble alltid utført med stor entusiasme og en følelse av å være litt deilig småkriminell. Jeg tror vi dukket alle sammen og jeg tror det var greit at vi aldri ble stoppe
Trange kår til tross, – vi hadde utallige herlige turer i den vesle Fiaten vår, og mangel på pusterom og bevegelsesfrihet la aldri noen demper på hverken stemning eller turglede. Alle kamphandlinger i søskenkjærlighetens navn ble utført i friluft,- det var på en måte ikke rom for noe krangling i baksetet.

Hvor vi dro? Litt hit og dit, avhengig av årstid og værforhold, men ganske ofte til «Svinesund for å kjøpe tyggegummi». Lenge før ordet «harryhandel» var oppfunnet, putret Fiaten vår jevnt og trutt over Svinesundbroen, fullstappet til bristepunktet, med skrotbuene på den andre siden av grensen som mål for søndagsturen. Jeg kan rett og slett ikke huske at det ble handlet stort annet enn tyggegummi på disse utfluktene,- det var selve Svinesund-opplevelsen som var greia med turen, men tyggisen hørte med som en viktig bestanddel, selv om den vel sant og si som oftest ble kjøpt i en kiosk i Halden på vei hjem,- en pakke Wrigley’s Spearmint på deling. Det ble akkurat en plate til hver, og hadde du viljestyrke av stål så var det mulig å fortsatt ha en utygd flis igjen av den når vi passerte kafeen i Degernes. Greide du det,- da var du helt sjef i baksetet et par sekunder, vindusplass eller ei…

Hvor jeg har tenkt meg hen med alt dette?

Egentlig bare enda en tur til Svinesund, men i 2018-versjon.
Skrotbuene står der de alltid har stått, men vi drar til Nordbysenteret på shopping nå, sammen med drøssevis av andre landsmenn, på jakt etter billig kjøtt, tobakk og løsgodis fra Godisfabriken til 7.90 pr. hekto. Og de fleste av oss som bedriver litt harryhandel i ny og ne, vet at det også har lett for å følge med et brett eller to med cola-bokser eller andre drikkevarer hjem.

Sånt blir det fryktelig fort veldig mange tomme bokser av, og alle som har prøvd vil vite at norske panteautomater spytter svenskeboksene ut igjen med dødsforakt. Derfor ender de ofte i søpla. Dermed blir det brått veldig mye søppel, så i dag tenkte jeg at jeg skulle slå et slag for et nytt og bedre liv for tomme drikkebokser. De kan nemlig forvandles til nye, kule greier!

Lyslykter
Disse lyktene gir ikke så veldig mye lys, men de tar seg utrolig godt ut i mørket og er fine å bruke både ute og inne.

Gamle drikkebokser blir som nye med litt maling og stæsh

Slik gjør du:
Begynn med å matte ned overflaten på boksen med sandpapir,slik at malingen får bedre feste. Skjær toppen av den tett inntil kanten på innsiden øverst. Gi den det første strøket med maling før du tegner opp mønsteret du vil ha, så er det enklere å se hvordan det blir. Bruk en tegnestift eller nål for å lage hullmønster.

For å unngå at boksen trykkes sammen når du stikker i den, er det lurt å stappe den full, f.eks. med et kjøkkenhåndkle før du begynner. Mal deretter et par strøk til og dekorer ev. med noen innslag av andre farger. Her har jeg brukt utklipp fra servietter til detaljene.
Til slutt stikker du et hull på hver side av boksen øverst sånn at du kan feste hanken. Denne er laget av en bit ståltråd som er tredd gjennom hullene og krøllet i endene for å holde seg på plass.
Fordi boksen buer innover på undersiden, er det smart å fylle litt sand e.l. i bunnen sånn at lyset blir stående rett.

Lag en fiskestim
Med noen tomme drikkebokser, sytråd og et smalt armbånd av metall er du garantert fiskelykke!

Slik gjør du:
Start med å kutte toppen og bunnen av 3-4 bokser og klipp dem deretter opp i siden slik at du sitter igjen med flate metallstykker. Puss bort fargen på yttersiden med sandpapir og tegn opp og klipp ut enkle, små fisker.

Det er ikke så nøye med antallet, men de er morsomme å lage og det er bare fint med mange!
Bruk f.eks. en strikkepinne og en tegnestift og dekorer dem i forskjellige mønster.

Lag et oppheng av ståltråd rundt armbåndet , så det kan henges opp før du fester fiskene til det, så sparer du deg selv for mye virvar.

Tre en sytråd gjennom et hull øverst på ryggen på hver av fiskene og bind dem rundt ringen i ulik høyde.

Krans av drikkebokser
Hvis du trenger litt veggpynt, kan du jo f.eks. bruke noen gamle brusbokser og lage deg en søt, liten krans.

Slik gjør du:
Begynn med å klippe ut og pusse 3-4 metallstykker på samme måte som til fiskene og klipp ut 28-30 passe store blader av metallet. Hvis du har en taggete saks er dette fint å bruke her, men det er ikke nødvendig.

Nervene i bladene ripes inn med en strikkepinne e.l.
Form en ring, ca. 15 cm. i diameter, ved å vikle 5-6 runder ståltråd løst sammen.

Bladene limes deretter fast til kransen. Jeg har brukt et tokomponent-lim til dette for å få godt feste.

Når limet har tørket kan bladene bøyes forsiktig sånn som du vil ha dem. Den siste finishen legges ved å surre på noen fine perler med tynn ståltråd. Jeg har brukt noen fra et gammelt kjede jeg hadde liggende å slenge. Perlene er først bundet sammen i små klaser og deretter festet rundt kransen.

Ha en strålende fin helg, med eller uten harrytur, og tusen takk for at du leser!