Noen ganger er det fort gjort å barke i vei med prosjekter man egentlig bare har en løs plan for hvordan skal gjennomføres i praksis, og en aldri så liten tvil på om det i det hele tatt kommer til å bli noe fornuftig ut av det.
Å lage stjerner av bark er en sånn greie.
Ideen dukket egentlig opp en dag jeg var på tur i skauen og fant en skikkelig fin bit med furubark. Først tenkte jeg barkebåt. Dette skyldes nok en slags impuls som henger igjen fra barndommen, da vi benyttet enhver dugelig barkebit vi fant på vår vei til å spikke og sjøsette små skuter. Mest for å se om de veltet eller ikke tror jeg, for fløt gjorde de jo alltid.
Men. Så begynte jeg å tenke stjerne, for det er tross alt stort sett det som har fylt opp hue mitt mesteparten av høsten.
Jo mer jeg tenkte på det jo mer lyst fikk jeg til å lage en barkestjerne. Jeg syns bark er et flott materiale. Jeg liker fargen og jeg elsker at det er så mykt og deilig å spikke i.
Utfordringen var at det er vanskelig å finne barkebiter som er store nok til ei hel stjerne. Derfor ble løsningen å lime sammen flere enheter.
Dette krevde enda en runde til ut i skauen på barkejakt, og siden jeg først var der, plukket jeg med meg et assortert utvalg av ulike barketyper.
Mesteparten endte riktignok sine dager på komposthaugen, men resten ble til to stjerner som jeg egentlig syns ble ganske ok.
Den ene er lagd av furubark sånn som planlagt.
Den andre ble til mer som en impulshandling og er lagd av barken fra en gammel gran som gikk ned for telling for x antall år siden, og som i ettertid har gitt husly til en rekke små bugs. Det er disse som har stått for dekoren, og jeg syns de har gjort en skikkelig kul jobb.
Beklageligvis ble jeg såpass oppslukt av jobben med disse stjernene at jeg glemte å dokumentere prosessen underveis, men enkelt forklart er de ganske enkelt satt sammen av 8 like biter som er spikket til og deretter limt inntil hverandre.
Alt gikk egentlig helt etter planen og funka merkverdig bra, bortsett fra at stjernen som er laget av gran ble såpass tynn og skjør at den måtte forsterkes med et ekstra lag bark på baksiden for å henge godt sammen.
I en tid hvor folk flest driver å snekrer hotell for å redde insektene, føles det kanskje egentlig litt feil å ta deres naturlige hjem for å lage julepynt av, men det er nå engang sånn livet er – den enes død er den andres (barke)brød…
Ha en strålende fin fredagskveld, og tusen takk for at du leser! 💖
Jeg elsker ringblomster. Jeg elsker fargen på dem og at de er så superenkle å dyrke. Dessuten syns jeg de lukter himla godt. De lukter barndom og kjøkkenhagen til mamma. Derfor sådde jeg en rad sammen med grønnsakene i våres, og selv på dager da regnet har hølja ned og tåka har hengt så lavt at den subba nedi vannskorpa på Tyrifjorden, har de stått og lyst opp i hagen som små gule og oransje soler i hele sommer. Ringblomster er rett og slett noen skikkelige glad-blomster!
Og ikke bare er de flotte å se på, de er nesten som levende, små medisinskap også. Ringblomsten er proppfull av velgjørende saker, og en kjær og velkjent gammel traver innenfor området urtemedisin, noe den har vært nesten siden tidenes morgen. Det er omtrent ikke grenser for hvilke skavanker den kan hjelpe mot, både inn – og utvortes, og noen av disse gode egenskapene kan jo være vel verdt å plukke med seg inn i mørketia, der de helt sikkert kommer til å gjøre nytte for seg.
Så i år har jeg forsøkt meg på å lage ringblomstsalve av noe av den særdeles voksevillige avlingen min. Det er bestandig like morsomt å prøve noe nytt, og særlig når det en lager har bruksverdi. Og ringblomstsalve har i aller høyeste grad det. Det er egentlig superfint å bruke til det aller meste, – som tørr hud, rufsete lepper, eksem, såre barnerumper, skrubbsår, solbrenthet eller insektstikk – for å nevne noe.Siden vinteren begynner å krype farlig nær innpå oss og blomsterprakten kan finne på å møte dagen med rim i skjegget, så begynner det å haste faretruende å få plukket inn blomstene nå dersom du også har lyst til å prøve deg som medisinmann.
Når kong vinter begynner å yppe seg…
Men mangler du råstoff – eller har blitt tatt på senga av nattefrosten, så får du kjøpt ferdig tørkede ringblomster på nettet også.
Selv føler jeg meg rimelig ovapå, fordi jeg mot alle odds var føre var i år og fikk sikret meg en solid ladning med kronblader før plantene begynte å henge med nebbet etter at opptil flere kuldegrader smøg seg inn i hagen ei natt og gjorde kort prosess med både det ene og det andre. Jeg hadde egentlig ikke planlagt at kulda skulle komme på lange tider enda jeg, så det kaller jeg skikkelig flaks! Eller egentlig mer hell i uhell kanskje, siden jeg på ingen som helst måte er klar for vinterkulda og alt dens vesen enda og neppe kommer til å bli det noen gang heller…
Å lage selve salven, viste seg å være kjempeenkelt, men det er en prosess som tar litt tid, noe som for så vidt kan være utfordrende nok for en utålmodig sjel. Bare forarbeidet var unnagjort, gikk imidlertid resten som en lek. Og sluttresultatet,- det ble helt smæshing og kan anbefales på det varmeste!
Slik lager du ringblomstsalve:
Det første leddet i prosessen er å plukke inn og tørke kronblader fra blomstene. Det kan nesten føles litt som hærverk, men husk at det går til en god sak.
Hærverk i det godes tjeneste
Du trenger ca 1 dl tørket ringblomst til denne oppskriften.
Når tørkingen er unnagjort, legges kronbladene i en krukke sammen med 2,5 dl. olje. Jeg har brukt olivenolje, men du kan godt velge en annen type.
Plasser krukken i vinduskarmen, smør deg med tålmodighet og vent minst to uker før du siler vekk kronbladene.
Sjekk den fargen ‘a,- ser nesten ut som flytende gull! …. eller en vellykket urinprøve, alt ettersom…
Resten er plankekjøring, men du trenger noen flere ingredienser:
– Bivoks for å få fast konsistens på salven.
– E- vitaminolje – bl.a. for å øke holdbarheten – og fordi det er godt for huden.
– Lavendelolje eller annen eterisk olje. Bidrar til god lukt, men kan sløyfes.
Bivoks får du bl.a. tak i på Panduro, E-vitamin og lavendelolje selges i helsekostbutikker og på apotek.
I tillegg trenger du et par, rene små glasskrukker e.l. til å ha salven i.
Fit for fight!
Smelt sammen 30 g bivoks og 170 ml. ringblomstolje i vannbad til alt er flytende. Avkjøl mens du rører hele tiden for å unngå at det skiller seg. Når salven begynner å stivne, heller du oppi 2 ml. E- vitamin og ev. 2ml. lavendelolje. Deretter fortsetter du å røre helt til blandingen er kald.
Ser jo nesten ut som noe jeg kunne ha lyst til å spise dette her…
Og det var det!
Fyll ringblomstsalven i pene, små krukker, og oppbevar den kjølig når den ikke er i bruk.
Finfin til en vintertørr skrott – eller kanskje som julegave til noen som har det!
Ha en knirkefri og superfin onsdag alle som en, og nok en gang – tusen takk til alle som leser, liker og eller deler, og for de hyggelige tilbakemeldingene jeg får!
Siden julemusikken på Europris har skranglet og gått i flere uker allerede og det første snøfallet for lengst er et tilbakelagt stadium, er det vel på tide å dra igang med produksjon av litt julepynt vel. For ei som bestandig har tviholdt på gamle tradisjoner, aldri pynter juletreet før på lille julaften, kjøper julegavene i siste liten og alltid har vært overbevist om at burde holde å starte juleforberedelsene sånn rundt 1. desember føles det på en måte for tidlig å begynne å kjøre fullt juleshow nesten før Halloween-toget har gått, men jeg har omsider innsett at med slike holdninger blir jeg hengende etter i svingene. For når andre i tur og orden forkynner på sosiale medier at de har alle sju slaga i boks og alt på stell allerede før november måned har gått over i historien,- er det fort gjort å føle seg litt akterutseilt… Og år ut og år inn har resultatet selvsagt vært det samme,- jeg rekker aldri mer enn en brøkdel av det jeg hadde trodd jeg skulle rekke, jeg stress-steker krumkaker to dager før jul og vasser fortsatt rundt i granbar og halvferdige juledekorasjoner når hovmester’n snubler seg inn i julefreden til alle de som har full kontroll og tid til å se på tv utpå kvelden lille julaften.
Da jeg ryddet i noen gamle leker etter ungene, fant jeg ut at jeg sannelig har et nesten ekte tigerskinn i huset, så da mangler jeg egentlig bare en hovmester som nesten kan gå på trynet i det og servere meg forfriskninger underveis..
Men i år,- i år føler jeg lissom at jeg har overtaket på jula, siden jeg alt er i gang og egentlig har vært det en stund allerede. Jammen godt man blir litt slappere i prinsippfastheten med alderen!
For andre år på rappen har jeg vært litt føre var – eller kanskje heller litt var på at det kan bli dårlig føre, så jeg startet tidlig og har vært ute og småplukket med meg saker og ting både herfra og derfra gjennom hele høsten med tanke på framtidig julepynt. På en tur oppi skakka over Tyrifjorden fant jeg noen flotte små nyper og et annet sted sikret jeg meg noen skikkelig feite, fine kongler.
Jeg har dratt i hus mose, kvist, barnåler og bøss nok til at det bør holde meg aktivisert helt fram til julen ringes inn, så nå er det duket for innekos og kaos på kjøkkenbordet de nærmeste ukene. Jeg gleder meg,- her skal det julehygges!
Det er ingenting som slår naturmaterialer,- de er aldeles gratis og de skaper kos og hygge på så mange plan, dessuten kler de jula veldig godt.
Jeg har startet smått og pent med noen kranser, sånne som holder seg like pene lenge og som er fine å henge opp hist og pist når man har begynt å glede seg til jul, men syns det er i tidligste laget å slippe nissen ut av skapet enda.
Superenkel nypekrans
Tre nyper til Askepott..
Selv om nypene vil bli ganske skrukkete i skinnet i løpet av tørkeprosessen, så holder de veldig godt på den fine, røde fargen. Jeg har rett og slett bare tredd dem på en ståltråd mens de fortsatt var friske, formet det hele til en krans og latt dem få lov til å ligge og tørke i fred og ro. Veldig enkelt og veldig fort gjort! Siden disse kransene blir like både på forsiden og baksiden, egner de seg godt til å henge fritt, f. eks. i et vindu.
Krans av kongleskjell
Ingen jul uten kongler, og de kan med fordel plukkes lenge før du skal bruke dem, sånn at de kan ligge og tørke på et lunt og tørt sted til du trenger dem.
Noen kongleplukkere er bare såååå søte!
Dersom du har hastverk kan konglene også tørkes i stekeovnen på 50 – 75 grader. I det siste har jeg snappet opp at det er en del som foretrekker stekeovnsvarianten for å bli kvitt eventuelle bugs og småkryp som muligens følger med konglene inn. Tanken på at det kanskje bor noen inni konglene mine har faktisk aldri streifet meg engang, og jeg tror ærlig talt at menneskeheten står overfor langt større utfordringer enn et mulig angrep fra konglebeboere, så når jeg hiver dem i stekeovnen så er det bare for å få fart på tørkeprosessen og ingenting annet. Jeg mener,- det skal jo tross alt dras et helt tre inn i stua om noen uker, som helt sikkert huser langt flere interessante skapninger enn en liten kongle gjør, men jeg kan ikke tenke meg at disse heller utgjør noen stor trussel for helse og velferd. Så det så!
Kranser av kongleskjell
Til disse kransene har jeg brukt kongler fra silkefuru, de har større skjell enn de konglene man finner ute i naturen, men det er ingenting i veien for å prøve seg med andre kongletyper heller hvis en ikke har tilgang på disse. Man tar hva man har og framgangsmåten blir jo den samme.
I tillegg til kongler og lim trenger du noe å bruke som base, f. eks. en halmkrans, men du kan også mekke en enkelt selv av ståltråd og avispapir:
Form en sirkel i den størrelsen du ønsker med et par runder ganske stiv ståltråd, tvinn sammen sider fra en avis og vikle dette rundt ringen. Bruk limpistol til å feste alle endene eller surr fast papiret med tynnere ståltråd. Dermed har du en helt grei sak som egner seg utmerket til å bruke til kranser der underlaget ikke blir synlig.
Parter noen kongler og klipp av litt av den nederste delen på skjellene før du limer dem fast til kransen enkeltvis sånn at denne blir helt dekket.
Og restene av konglene kan du bruke til å lage noen blomster av, som du igjen kan bruke til å lage en
Kongleblomstkrans
Kongleblomstkrans
Her har jeg først lagd en krans av greiner fra hengebjørk og deretter er blomstene limt fast til denne med limpistol. De lange, tynne, ytterste kvistene på hengebjørka er som skapt til å lage kranser av, og i utgangspunktet syns jeg disse blir mer enn fine nok i seg selv, men denne gangen trengte jeg altså bare en bakgrunn som tåler å synes for kongleblomstene mine.
Slik lager du en krans av hengebjørk:
Bruk friske kvister, så brekker de ikke så lett når du jobber med dem, og jo lengre og tynnere – jo bedre. Start med å forme en kvist til en sirkel i ønsket størrelse og sikre den gjerne med en bit ståltråd. Deretter er det bare å surre, vikle, flette og kose seg! Sørg for å låse alle endene ved å stikke dem innunder andre kvister sånn at alt holder seg på plass.
Skall – skall ikke…?
Selv om Drømmeprinzen etter hvert begynner å bli vant til at jeg tar vare på alt mulig, så så det mistenkelig ut som om han trodde det hadde klikka for meg da jeg ba ham om å ikke hive skallene sist vi spiste pistasjenøtter, fordi jeg hadde planer for dem… Åsså satt jeg der da,- med en haug med nøtteskall som jeg hadde noen vage tanker om at det måtte gå an å bruke til noe konstruktivt, og et påtrengende behov for å kunne framlegge bevis på at jeg visste hva jeg holdt på med… Men kort fortalt,- jeg tror jeg vant den runden, for jeg syns jeg løste oppgaven relativt greit. Ja, det ble en krans det også,- forøvrig laget på samme måten som den av kongleskjell.
Felles for alle disse kransene er at de er ganske enkle og egentlig egner seg godt til helårsbruk, men det er en smal sak å stæshe dem opp med en fin sløyfe og kanskje litt dingeldangel hvis du vil sette mer julepreg på dem.
Da ønsker jeg alle en fin novemberkveld og takk for at du leser!
«Hyss hittar man inte på, de bara blir. Och att det är ett hyss vet man inte föränn efteråt».
(Emil i Lønneberget)
Høyt oppe i åssiden som strekker seg langs Tyrifjorden ligger Øverskauen. Stedet er nesten som en liten bygd for seg selv, ikke spesielt tett befolket, men med praktfull utsikt og innbyggere som stort sett lever sine liv i harmoni med naturen og hverandre. Kort sagt en liten perle.
«Pol’ti kommer ikke til Øverskauen,- her ordner vi opp sjøl!», erklærte Drømmeprinzen fornøyd den gangen han ga meg en rask innføring i liv og levnet i grenda hvor han bor.
Men det var før «ælje-helveten» fikk smaken på epletrærne hans.
Som stedsnavnet tilsier er det mye skau der oppe i lia, og der det er skau er det også gjerne dyr. Dypt inne mellom granleggene på Øverskauen skjulte det seg en slu og glupsk elgokse som hadde vært ute en vinternatt før.
…Og en og annen vinterdag… Ælje-helveten på rekognosering.
En av Drømmeprinzens store stoltheter var hagen hans, og en av elgoksens største svakheter var epletrærne som vokste der. Det var duket for konflikt.
Det var ikke det at trærne ikke bar nok frukt til at det ville ha holdt for dem begge,- det var det at elgen gjerne tok både eplene og resten av treet. Han herjet rett og slett noe forferdelig med de velpleide buskene som den stolte hageeieren hadde brukt hele sommerhalvåret på å gjødsle, frisere og stelle som små babyer,- han røsket av greiner og gnafset på stammene så barken sprutet.
Drømmeprinzen erklærte krig!
Siden elgjakta fortsatt var et stykke unna, satset han i første omgang på skremselspropaganda. Etter råd fra viltnemnda begynte det hele pent og forsiktig med noe raslende sølvpapir i hekken langs veien – noe som raskt viste seg å ha null effekt. Derfra fortsatte det med grønne, blinkende julelys i epletrærne. Full tivolistemning i hagen til tross,- ælje-helveten fortsatte like ufortrødent. Og dermed eskalerte det hele til nye høyder!
Som gammel offiser i forsvaret med sprengstoff som spesialitet, fikk Drømmeprinzen en lys ide. I følge ham selv var det slik før i tiden at når de hadde vært ute på sprengningsoppdrag og det ble noen eksplosiver til overs, så var det ikke noen returordning på restene, derfor beholdt de dem selv. Av den grunn hadde han hatt diverse smågodt med seg på lasset da han kom hjem for godt etter avsluttet militærkarriere. Dette var blitt stuet bort og delvis glemt, men nå kom forsvarets snublebluss fram i lyset igjen, og ble spent opp på kryss og tvers over hele hagen.
Nye bruksområder for gammelt forsvarsmateriell
Jeg hadde aldri hørt om snublebluss før, men ble forklart at det er tynne tråder som strekkes opp, og hvis fienden går på dem så utløses det en liten sprengladning, omtrent med samme effekten som en nyttårsrakett. Den skader deg ikke, men du skvetter som bare f…
Det ble en utfordring å ta seg fram til bringebærbuskene den sommer’n….
Det gikk av et par ladninger, deretter skjønte ælje-helveten alvoret og gjorde retrett. I noen korte, lykkelige dager kunne Drømmeprinzen nyte smaken av seier og fred i riket sitt.
Så ringte lensmannen.
Han sto i gårdsplassen hans og han sto ikke alene. Det skulle vise seg at det hadde kommet inn varsel om at det foregikk tvilsomme aktiviteter på eiendommen, så lensmannen hadde tatt seg en tur for å undersøke saken. Beklageligvis hadde den uheldige hageeieren glemt å låse garasjeporten akkurat denne dagen, og da lovens lange arm fant en kasse med dynamitt der inne, fant han det også best og tilkalle bombepatruljen, samt å beordre den potensielle terroristen hjem fra jobb. Øyeblikkelig!! En slukøret Drømmeprinz fikk streng beskjed om å holde seg i ro mens de gjennomsøkte huset hans og dette ble avstedkommet uten protester.
Det er utrolig hvor mye som kan gå galt på en og samme dag og hvor mange plagsomme skapninger en kan komme ut for. Nå snakker jeg ikke om lensmannen og bombepatruljen, men om skjærene, som hadde irritert vettet av Drømmeprinzen denne morgenen. Han er jeger også, i tillegg til skjærehater, derfor hadde han plukket en salongrifle ut av sitt velfylte våpenskap for å sette en støkk i de bråkete fuglene. Denne ble glemt i stua i morgenrushet, funnet av politiet og dermed var showet i gang for alvor.
Enden på visa ble en pen bot, inndragelse av samtlige våpen og noen riper i stoltheten. Alt i alt kom både mann og elg ganske heldig fra det, men sant og si kan vel ingen av dem betegnes som helt tamme…
Året etter fortalte Drømmeprinzen storfornøyd at han hadde gått til innkjøp av 50 meter med røde, blinkene lys som han hadde hengt opp mellom epletrærne.
To dager senere viklet ælje-helveten geviret fast i disse, dro med seg mesteparten av pæretreet i tillegg til de fleste meterne med blinklys og raserte store deler av hagen før han kom seg løs, bykset over autovernet og forsvant inn i skauen igjen….
I år hersker det total ro og orden mellom epletrærne i hagen til Drømmeprinzen. Ælje-helveten er søkk borte, sannsynligvis bragt over til de evige jaktmarker av ei kule under elgjakta. RIP, ælje-helveten! Det eneste som minner om herjingene hans er noen skamferte trestammer.
Eplene får modne i fred, og dyrelivet begrenser seg stort sett til en og annen forbipasserende skjære, en svart pus på evig jakt etter jordrotter og en overmodig trost som fant det for godt å slå seg ned i et av trærne med hele ungeskokken, akkurat i passe gnafsehøyde.
Ja, – åsså meg da, med fritt leide til både epleslang og andre forlystelser! For heldigvis er kvinnfolk langt mer velkomne i buskene til Drømmeprinzen enn elg og annet spetakkel!
Takket være en brukbar eplehøst og en gavmild hageeier kan jeg derfor sørge for å sikre meg en god slump av årets avling, så i tillegg til å kunne gnafse i meg av hjertens lyst ligger det også til rette for å benytte noen av herlighetene til andre ting.
Drømmeprinzens røde fristelser..
Det kan lages masse godt av epler og tørkede epleskiver topper definitivt listen over favorittsnop nå som sesongen for dette er på god gli. Det er skikkelig godt, det er kjempeenkelt å lage – og det er til og med bare sunt!
Yummi!
Da vi var unger brukte vi å tørke skiver av de små, sure eplene fra hagen vår på kottet til bestemor. Blant tunge vinterfrakker, kåper og gamle vepsebol ble de hengt opp på en hyssing oppunder skråtaket og gikk en særdeles langsom tørkeprosess i møte.. Med god frukt og tilgang på stekeovn blir det langt mer fart på sakene, og det er slett ingen ulempe for en utålmodig sjel.
Slik gjør du det:
Skrell eplene og stikk ut kjernehusene, før du skjærer dem i passelig tynne skiver.
Tørk dem med varmluft på svak varme i stekeovnen (75-80 grader) med døra litt på gløtt noen timer, til de kjennes ferdige ut. Du kan legge dem på bakepapir på et stekebrett, eller enda bedre – tilpasse noen lange blomsterpinner så de kan legges på tvers mellom rillene i ovnen og tre epleskivene på disse. Da får du plass til mange i slengen!
Det ryktes forøvrig at tørkede epler kan holde seg i månedsvis hvis de oppbevares i et tett glass, …men særlig at det skjer,- jeg hadde spist opp halvparten allerede før jeg var ferdig med å ta bilder av dem…
Vår alles kjære Moder jord har virkelig slått ut håret og gitt oss en heidundrende pangstart på sommeren i år! Kanskje hun syns at hun skyldte oss det etter å ha somlet såpass lenge før hun kom igang med noe fornuftig, og det er jeg i så fall forsåvidt helt enig i, selv om vi selvsagt allerede nesten har glemt hvor evinnelig lenge vinteren hang i. Uansett,- hun er forlengst tilgitt, for disse fantastiske mai-dagene har det jammen vært verdt å vente på!
Jeg skulle bare ønske at det gikk an å holde igjen tia litt akkurat nå, mens alt er så nytt og fint enda, for alt går så fort og det skal jammen noe til å rekke å nyte alt sammen før det har feid forbi. Jeg skulle ønske blomstene på syrinbuskene utenfor døra kunne ha holdt seg enda litt lenger og at epletreet hadde ventet bare litt til før det begynte å slippe hvite kronblader oppi kaffekoppen min når jeg satt på trappa og prøvde å gripe dagen og leve i nuet for harde livet. Men ennå ligger sommeren egentlig bare i startgropa og det er bare å kose seg med sola og tanken på hvor mye bra som er i vente.
Og snart blir det jordbær og greier…
Det er nå du kan fylle opp huset med så mange blomster du bare vil – aldeles gratis, så plukk med deg noe av overfloden inn, sett dem i vann og pynt opp alle kroker og kriker med friske blomster og fine farger! Og skulle du mangle noen vaser å putte dem i, – så trenger de faktisk ikke å koste noe de heller. Bare sånn i tilfelle du skulle få lyst på noen hobbyaktiviteter å pusle med innimellom all den andre sommerkosen,- her får du noen ideer til blomstervaser du enkelt kan fikse selv:
Hengende herligheter Med noen søte, småflasker eller krukker, litt hyssing eller tynn ståltråd og en passelig grein, kan du lage et hengende arrangement med plass til så mange blomsterbuketter du bare vil. Til denne har jeg bundet fire gamle krydderglass fra Ikea fast til en rekende pinne fra Tyrifjorden, og det syns jeg i grunnen ble en finfin match!
Pene glassflasker
Rett og slett veldig enkelt, men ikke mindre fint av den grunn. Tomme glassflasker er flotte å bruke til blomstervaser.
Samle noen eksemplarer i forskjellige høyder og fasonger og fyll dem opp med blomster og grønne innslag. Gresstrå, lyng og kvister fra ulike trær gjør seg kjempegodt sammen med blomster.
Noen fine gresstrå, en eikekvist, litt blåbærlyng og en enkel syrinblomst,- sommerlig flaskefor rett fra naturen!
Tomme maling-spann – når det er størrelsen som teller.
I treliters spann fra Jotun får du plass til massevis av blomster, så hvis du skal male eller beise i sommer, så er tomgodset verdt å ta vare på! Rengjør spannene, gi dem et par strøk med maling og/eller annen dekor og fyll dem opp på nytt med sommerens flotte farger fra naturens eget fargekart! Like fine inne som ute på trappa!
Nytt liv til tomme syltetøyglass Når syltetøyet er spist opp egner glassene seg finfint til blomstervaser. Med litt enkel heklekunst av naturfarget hyssing på utsiden får de en oppkvikkende ansiktsløftning, og fylt med markblomster blir de et koselig innslag på sommerbordet.
Slik gjør du:
Legg opp 5 lm. som samles i en ring med en kjm. Start første runde med 2 lm. (som blir 1. halvst. på runden) og hekle deretter 7 halvst. rundt ringen. Avslutt med 1 kjm. i 2. lm. Begynn og avslutt de neste rundene på samme måte. Andre runde hekles 2 halvst. i hver av de foregående. De neste rundene øker du når det trengs slik at du får en flat sirkel. Når arbeidet er på størrelse med bunnen på glasset hekler du ytterligere to runder uten å øke. Deretter hekles 8 lm som festes i 5. halvst. med en kjm., 8 lm, hopp over 4 halvst., 1 kjm. i neste halvst. osv. ut runden. (Dette blir sånn omtrentlig, det er mulig du må regulere avstanden mellom buene en smule for å få det til å gå opp.)
Neste runde hekler du 1 kjm. i de fire første lm. i buen, deretter 8 lm., fest med en kjm. rundt neste bue, 8 nye lm som festes rundt neste bue osv. ut runden. Fortsett på samme måte til arbeidet når opp til der hvor glasset begynner å bue innover mot ringen øverst. Nå må du tre det utenpå glasset før du fortsetter. Hekle 4 lm., 1 kjm. i første bue, 4 lm, 1 kjm i neste bue osv. ut runden. Juster litt underveis hvis det blir for stramt eller for løst. Videre hekles 4 halvst. rundt hver av lm-buene og en halvst. i hver av kjm. Avslutt med ytterligere en runde halvst.
Puh! Kjenner at å skrive hekleoppskrifter er ikke min greie!
Krimskrams og kruseduller En annen måte å lage dekorative syltetøyglass-blomstervaser på er å bruke hyssing og tynt papir for å skape en fin og litt annerledes, nesten frostet effekt.
Her trenger du, i tillegg til tomme glass, en litt kraftig hyssing, lim (F.eks. trelim), tynt papir og decoupache-lakk. Først lager du det mønsteret du har lyst på med biter av hyssing som limes fast på glasset. Når dette er tørket, dekkes alt med tynt papir. Jeg har brukt det hvite papirlaget som sitter bak på servietter, men silkepapir egner seg også bra. For å feste papiret brukes decoupache-lakk som smøres over hele greia med en myk pensel. Sluttresultatet blir best hvis du gjentar prosessen i flere omganger, sånn at du du får minst et par, tre lag med papir. La det tørke mellom hver runde. Det er heller ingenting i veien for å male glasset til slutt hvis du vil ha en annen farge på det.
Funker også fint som lyslykter
En annen lyside
Mørklagte lyspærer kan trylles om til søte, små blomstervaser på et blunk!
Den eneste utfordringen er egentlig å få ut innmaten uten at selve lyspæren går i knas. Det må litt kontrollert hærverk til, så det er lurt å utføre operasjonen på et mykt underlag og å legge pæren inni en bærepose e.l. mens du holder på, for å hindre at det skvetter glassbiter rundt omkring.
Begynn med å fjerne den lille proppen som sitter øverst på sokkelen og deretter det svarte rundt den.
Bruk en syl eller et skrujern til å løsne alt som er inni pæren. En liten tang kan også være greit til å fiske ut bitene med.
Når du har fått ut alt gjenstår det bare å lage et oppheng av ståltråd eller hyssing og putte noen fine blomster og en vannskvett oppi.
Pringlesrør
Pringlesrør er egentlig ganske stygge, men samtidig utrolig gjenbruks-vennlige. Fordi de er relativt solide OG utstyrt med lokk er de anvendelige til mangt og mye. De må bare pyntes litt på først. Kle dem med et fint stoffstykke eller en tapetrest, mal dem eller dekorer dem med decoupache, så blir de fine som snus og kan brukes til oppbevaring, gaveinnpakning og andre ting. Med en avkuttet plastflaske i passe størrelse oppi – kan de til og med bli flotte blomstervaser!
Strålende fin sommerkveld til alle som en,- nyt livet, plukk noen blomster og la humla suse!
Ikke før 17. mai er vel overstått så står pinsen for døren og banker,- skal si det går unna! Hvis du ikke har noen spesielle planer for helgen, så kan du jo finne fram spikkekniven og lage en seljefløyte eller to.
For NÅ – akkurat nå, er det den helt rette tiden for å spikke seg en seljefløyte, og hvis du ikke har prøvd det før, så gi det en sjanse da vel,- det er alldeles gratis moro for barn i alle aldre! Du bør riktignok ikke forvente at det akkurat er vakre, trillende toner som kommer til å komme ut av den, men det gjorde det vel sjelden av blokkfløytene vi hadde på skolen heller, og et selvlagd lite pinneinstrument som lager pipelyder er jo kult det også. Det er nå i mai du har muligheten, fordi det er på denne årstiden barken slipper lett, og det er et must hvis du skal ha deg en seljefløyte.
Den er ikke vanskelig å lage, det kreves minimalt med utstyr, og selv om du ikke skulle bry deg særlig mye om det for egen del, så kjenner du kanskje noen småtasser som vil syns det er skikkelig gøy! Jeg hadde i hvert fall ikke noe problem med å finne en glad mottaker av den jeg har lagd. Hva foreldrene mener er en annen sak, for den ble det jammen mye lyd i gitt! Trøsten får være at en seljefløyte er ferskvare,- de holder sjelden mer enn maks et par dager. Det er verre med trommesett.
Seljefløyte
Vi spikket drøssevis av seljefløyter da vi var unger. Det var ikke noe hokus pokus å lage dem, det var å få dem til å gi lyd fra seg som var utfordringen. År ut og år inn ble det eksperimentert med spikking og banking av et uendelig antall seljepinner i håp om suksess. Hvem som hadde gitt oss oppskriften på hvordan det skulle gjøres husker jeg ikke, men at det var et snev av vranglære involvert er det liten tvil om, for ingen av forsøkene våre resulterte i så mye som et eneste lite pip. Siden dette var lenge før man bare kunne foreta et kjapt lite Google-søk og skaffe seg nødvendig info, døde etterhvert håpet om å lykkes ut og interessen dabbet gradvis av i takt med antall mislykkede forsøk og økende alder.
Det var først etter at jeg var blitt voksen at jeg lærte den riktige måten å gjøre det på, og da hadde jeg heldigvis fått unger selv. Dette ga meg en kjærkommen unnskyldning for å gjenoppta gamle spikkekunster, men denne gangen i en ny variant som resulterte i lyd! Det er alltid så praktisk å ha unger når man får lyst til å gjøre sånne ting som å spikke en seljefløyte, klatre i trær eller bygge barhytter. Særlig etter at man har bikka 25 og plutselig føler trang til å leke litt indianer igjen, men det kjennes en smule kleint å gjøre det helt alene… Når du har runda femti derimot – er det null problem lenger…
Uansett, med egne unger og den rette oppskriften ble gamle vårtradisjoner børstet støvet av og gjort til en årlig seanse inntil disse ungene også ble så gamle at de mistet interessen. Når gjøken gol oppi skauen og heggen blomstret rundt husveggene,- da var det fram med spikkekniven og ut i veikanten på jakt etter brukbart trevirke. Det er godt mulig det var ho mor sjøl som var mest entusiastisk, men jeg håper og tror at jentene mine også husker barndommens seljefløyte-mekking med glede, og at de vil la denne tradisjonen gå videre i arv til de søte, små barnebarna mine. Og hvis ikke – så fikk mormor ny spikkepinne-kniv til jul og sitter klar til å rykke ut på kort varsel!
Slik lager du en seljefløyte:
Det eneste du trenger av ingredienser er en god spikkekniv og et passende emne. Som navnet tilsier er det kvister fra selje som brukes. det går imidlertid greit med rogn også. Det bør ikke være så vanskelig å finne seg en brukbar pinne, er det noe vi har nok av her i landet så er det busk og kratt!
Selje
Rogn
Sørg for å finne en grein som er mest mulig glatt og rett og sånn omtrent 1 cm. i diameter. Lengden på emnet er ikke så nøye, men det er ikke noe poeng i å ha det for langt. 15-20 cm. er passe.
Skråskjær det i den ene enden sånn at du får et munnstykke.
Deretter skjærer du et halvmåneformet lydhull 3-6 cm. fra munnstykket, før du kutter et snitt gjennom barken rundt hele pinnen noen cm. nedenfor dette igjen.
Nå skal det bankes! Og bankes litt til, på den øverste delen av fløyta, helt til barken slipper taket. Knivskaftet egner seg fint til denne jobben. Ta et godt tak rundt barken underveis og vri forsiktig, så kjenner du om den har løsnet eller om du må banke enda litt til. Pass på at den ikke sprekker,- da har du tapt og må starte forfra igjen.
Dra den løse barken forsiktig av og kutt pinnen rett over jevnt med den øverste kanten på lydhullet.
Til slutt lager du et blåsehull ved å skjære av 2-3 mm. øverst på langs fra munnstykket til lydhullet.
Sett barken forsiktig tilbake på plass. Hvis du ikke får lyd i fløyta, kan du prøve å gjøre blåsehullet litt større. Ved å skyve den nederste delen av fløyta lengre ut eller inn, vil tonene bli dypere eller lysere.
Lykke til, og strålende fin pinsehelg til alle og enhver!
Laster inn kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.