Stikkord: seljefløyte

Ikke før 17. mai er vel overstått så står pinsen for døren og banker,- skal si det går unna! Hvis du ikke har noen spesielle planer for helgen, så kan du jo finne fram spikkekniven og lage en seljefløyte eller to.
For NÅ – akkurat nå, er det den helt rette tiden for å spikke seg en seljefløyte, og hvis du ikke har prøvd det før, så gi det en sjanse da vel,- det er alldeles gratis moro for barn i alle aldre! Du bør riktignok ikke forvente at det akkurat er vakre, trillende toner som kommer til å komme ut av den, men det gjorde det vel sjelden av blokkfløytene vi hadde på skolen heller, og et selvlagd lite pinneinstrument som lager pipelyder er jo kult det også. Det er nå i mai du har muligheten, fordi det er på denne årstiden barken slipper lett, og det er et must hvis du skal ha deg en seljefløyte.
Den er ikke vanskelig å lage, det kreves minimalt med utstyr, og selv om du ikke skulle bry deg særlig mye om det for egen del, så kjenner du kanskje noen småtasser som vil syns det er skikkelig gøy! Jeg hadde i hvert fall ikke noe problem med å finne en glad mottaker av den jeg har lagd. Hva foreldrene mener er en annen sak, for den ble det jammen mye lyd i gitt! Trøsten får være at en seljefløyte er ferskvare,- de holder sjelden mer enn maks et par dager. Det er verre med trommesett.

Vi spikket drøssevis av seljefløyter da vi var unger. Det var ikke noe hokus pokus å lage dem, det var å få dem til å gi lyd fra seg som var utfordringen. År ut og år inn ble det eksperimentert med spikking og banking av et uendelig antall seljepinner i håp om suksess. Hvem som hadde gitt oss oppskriften på hvordan det skulle gjøres husker jeg ikke, men at det var et snev av vranglære involvert er det liten tvil om, for ingen av forsøkene våre resulterte i så mye som et eneste lite pip. Siden dette var lenge før man bare kunne foreta et kjapt lite Google-søk og skaffe seg nødvendig info, døde etterhvert håpet om å lykkes ut og interessen dabbet gradvis av i takt med antall mislykkede forsøk og økende alder.
Det var først etter at jeg var blitt voksen at jeg lærte den riktige måten å gjøre det på, og da hadde jeg heldigvis fått unger selv. Dette ga meg en kjærkommen unnskyldning for å gjenoppta gamle spikkekunster, men denne gangen i en ny variant som resulterte i lyd! Det er alltid så praktisk å ha unger når man får lyst til å gjøre sånne ting som å spikke en seljefløyte, klatre i trær eller bygge barhytter. Særlig etter at man har bikka 25 og plutselig føler trang til å leke litt indianer igjen, men det kjennes en smule kleint å gjøre det helt alene… Når du har runda femti derimot – er det null problem lenger…
Uansett, med egne unger og den rette oppskriften ble gamle vårtradisjoner børstet støvet av og gjort til en årlig seanse inntil disse ungene også ble så gamle at de mistet interessen. Når gjøken gol oppi skauen og heggen blomstret rundt husveggene,- da var det fram med spikkekniven og ut i veikanten på jakt etter brukbart trevirke. Det er godt mulig det var ho mor sjøl som var mest entusiastisk, men jeg håper og tror at jentene mine også husker barndommens seljefløyte-mekking med glede, og at de vil la denne tradisjonen gå videre i arv til de søte, små barnebarna mine. Og hvis ikke – så fikk mormor ny spikkepinne-kniv til jul og sitter klar til å rykke ut på kort varsel!

Slik lager du en seljefløyte:

Det eneste du trenger av ingredienser er en god spikkekniv og et passende emne. Som navnet tilsier er det kvister fra selje som brukes. det går imidlertid greit med rogn også. Det bør ikke være så vanskelig å finne seg en brukbar pinne, er det noe vi har nok av her i landet så er det busk og kratt!

Sørg for å finne en grein som er mest mulig glatt og rett og sånn omtrent 1 cm. i diameter. Lengden på emnet er ikke så nøye, men det er ikke noe poeng i å ha det for langt. 15-20 cm. er passe.
Skråskjær det i den ene enden sånn at du får et munnstykke.

Deretter skjærer du et halvmåneformet lydhull 3-6 cm. fra munnstykket, før du kutter et snitt gjennom barken rundt hele pinnen noen cm. nedenfor dette igjen.

Nå skal det bankes! Og bankes litt til, på den øverste delen av fløyta, helt til barken slipper taket. Knivskaftet egner seg fint til denne jobben.  Ta et godt tak rundt barken underveis og vri forsiktig, så kjenner du om den har løsnet eller om du må banke enda litt til. Pass på at den ikke sprekker,- da har du tapt og må starte forfra igjen.
Dra den løse barken forsiktig av og kutt pinnen rett over jevnt med den øverste kanten på lydhullet.

    

Til slutt lager du et blåsehull ved å skjære av 2-3 mm. øverst på langs fra munnstykket til lydhullet.

Sett barken forsiktig tilbake på plass. Hvis du ikke får lyd i fløyta, kan du prøve å gjøre blåsehullet litt større. Ved å skyve den nederste delen av fløyta lengre ut eller inn, vil tonene bli dypere eller lysere.

Lykke til, og strålende fin pinsehelg til alle og enhver!