stjerner Arkiver

20. desember 202020. desember 2020

Twinkle twinkle little star

Det er jammen 4. søndag i advent allerede, noe som betyr at deadline begynner å nærme seg med stormskritt. Så da er det vel på høy tid å heve glam-faktoren et par hakk og kjøre på med litt bling vel!

Derfor blir det gullstjerner i dag. Veldig gullete gullstjerner!

For en stund siden datt det nemlig lissom bare en boks med «nesten» ekte bladgull ned i handlekurven min da jeg våget meg innom favorittbutikken min, Søstrene Grene på Liertoppen en kjapp tur. Det er sånt som skjer stadig vekk der. Jeg går inn i den ene enden av butikken for å lete etter en ting jeg har bruk for og kommer ut igjen i den andre med en pose full av all verdens herligheter som jeg ikke visste at jeg trengte. Det er sånn det går til at man brått har et par meter med strimlet bøffelskinn på lur blant annet – eller en boks med nesten ekte bladgull som bare står og skinner i all sin gullglans og formelig trygler om å få lov til å bli med på julemoroa. Og sånt passer egentlig rimelig greit når man driver i stjernebransjen.

Stjernene har jeg skåret ut med tapetkniv av skikkelig tykk og solid papp som jeg fant bakpå en tegneblokk, og etterpå har jeg kledd dem med bladgullet.

Å tegne opp stjerner sånn at de ser riktige ut i fasongen, syns jeg ofte kan være en utfordring. Det må en smule geometri inn i bildet, og det er jo ikke noe man har tid til å fikle med i tide og utide. Derfor ender jeg ofte opp med å bruke en pepperkakeform el.l. som mal. Når det ikke passer, syns jeg det enkleste er å lage en stjerne som er sekskantet, en såkalt davidsstjerne. Da handler det egentlig bare om to identiske trekanter lagt speilvendt oppå hverandre. Så sånn ble det denne gangen.

For å gjøre stjernen litt mer interessant, fant jeg ut underveis at det kunne være fint å lage den åpen i midten, noe som medførte litt ekstra jobb, men til gjengjeld fikk jeg sannelig en liten bonusstjerne med på kjøpet!

Bladgullet har jeg limt på med decoupachelim sånn at hele stjernen blir dekket. Fordi det er så løvtynt og skjørt, kan det være relativt krevende å jobbe med før man får dreisen på det, men det er samtidig morsomt, og det gir en kul overflate på stjernene. Det er imidlertid særdeles viktig å ikke nyse – eller sukke altfor tungt mens man holder på, ellers fyker det gull utover hele rommet. Snakker av erfaring.

Det er ingenting i veien for å ta en enklere variant og bare male stjernene med gullmaling og eventuelt strø på litt glitter hvis du ikke har tilgang på bladgull – eller gidder å legge så mye jobb i prosjektet.

Fest en tråd i stjernene til slutt, heng dem opp der de passer og la dem skinne!

Strålende fin søndag til deg, og tusen takk for at du leser!💖

18. desember 202018. desember 2020

Barkebille barkebille barkebille boogie

Noen ganger er det fort gjort å barke i vei med prosjekter man egentlig bare har en løs plan for hvordan skal gjennomføres i praksis, og en aldri så liten tvil på om det i det hele tatt kommer til å bli noe fornuftig ut av det.

Å lage stjerner av bark er en sånn greie.

Ideen dukket egentlig opp en dag jeg var på tur i skauen og fant en skikkelig fin bit med furubark. Først tenkte jeg barkebåt. Dette skyldes nok en slags impuls som henger igjen fra barndommen, da vi benyttet enhver dugelig barkebit vi fant på vår vei til å spikke og sjøsette små skuter. Mest for å se om de veltet eller ikke tror jeg, for fløt gjorde de jo alltid.

Men. Så begynte jeg å tenke stjerne, for det er tross alt stort sett det som har fylt opp hue mitt mesteparten av høsten.

Jo mer jeg tenkte på det jo mer lyst fikk jeg til å lage en barkestjerne. Jeg syns bark er et flott materiale. Jeg liker fargen og jeg elsker at det er så mykt og deilig å spikke i.

Utfordringen var at det er vanskelig å finne barkebiter som er store nok til ei hel stjerne. Derfor ble løsningen å lime sammen flere enheter.

Dette krevde enda en runde til ut i skauen på barkejakt, og siden jeg først var der, plukket jeg med meg et assortert utvalg av ulike barketyper.

Mesteparten endte riktignok sine dager på komposthaugen, men resten ble til to stjerner som jeg egentlig syns ble ganske ok.

Den ene er lagd av furubark sånn som planlagt.

Den andre ble til mer som en impulshandling og er lagd av barken fra en gammel gran som gikk ned for telling for x antall år siden, og som i ettertid har gitt husly til en rekke små bugs. Det er disse som har stått for dekoren, og jeg syns de har gjort en skikkelig kul jobb.

Beklageligvis ble jeg såpass oppslukt av jobben med disse stjernene at jeg glemte å dokumentere prosessen underveis, men enkelt forklart er de ganske enkelt satt sammen av 8 like biter som er spikket til og deretter limt inntil hverandre.

Alt gikk egentlig helt etter planen og funka merkverdig bra, bortsett fra at stjernen som er laget av gran ble såpass tynn og skjør at den måtte forsterkes med et ekstra lag bark på baksiden for å henge godt sammen.

I en tid hvor folk flest driver å snekrer hotell for å redde insektene, føles det kanskje egentlig litt feil å ta deres naturlige hjem for å lage julepynt av, men det er nå engang sånn livet er – den enes død er den andres (barke)brød…

Ha en strålende fin fredagskveld, og tusen takk for at du leser! 💖

8. desember 20208. desember 2020

Stjerne-lysetaker av betong

Til påsken for et par år siden fikk jeg så lyst til å støpe noen små betong-påskeharer jeg hadde sett på nettet.

Nå er det sånn med betong at det bare selges i relativt store mengder, og fordi små påskeharer krever veldig lite, så har jeg fortsatt et relativt solid overskuddslager stående i kjeller’n.

Både for å få brukt opp litt av dette – og fordi det alltid er morsomt å støpe ting i betong, har jeg lagd noen stjerne-lysestaker, solide som selve grunnfjellet og bygd for å vare. Her lukter det med andre ord fremtidig arvegods for kommende generasjoner til evig tid!

Betongen jeg har brukt er en som er beregnet til hobbybruk. Den er mer finkornet enn den som er ment til større byggverk og egner seg derfor godt til småting som dette.

Har du også lyst til å lage deg noen bunnsolide lysestaker, så trenger du i tillegg til betong, telys og noen passende små kakeformer. Har du noen av silikon er det ekstra praktisk.

Slik gjør du:

Rør ut betongen med vann som anvist på spannet.

Fyll formen nesten full. Press et telys ned i betongen midt i formen.

Jeg har smurt inn metallet rundt telyset med litt olje før jeg har plassert det, sånn at det skal slippe taket lettere når det skal ut igjen.

Mens betongen er flytende vil den presse lyset opp, men den roer seg når den begynner å stivne. Sørg for at lyset holder seg nede og vri litt på det av og til under tørkeprosessen, sånn at hullet blir stort nok.

La betongen bli helt hard før du fjerner formene.

Hvis du syns at disse lysestakene gir mer assosiasjoner til det gamle Sovjetsamveldet enn til kos, hygge og norsk julestemning, kan de med fordel mykes opp og gis en litt mer feminin touch ved hjelp av en skvett maling og noen kruseduller.

Og det var i grunnen det jeg rakk i dag, men i morgen er det en ny dag og en ny stjerne.

Ha en fin kveld, og takk for at du leser! ⭐

7. desember 20207. desember 2020

Nei skulle vi prøve oss på litt mose i dag da tro?

Det er ingen tvil om at 2020 har gitt oss mange utfordringer og begrensninger.

Men en ting er i hvert fall heldigvis som det alltid har vært. Vi kan fortsatt gå oss en tur i skauen. Og siden det snart er det eneste stedet det er mulig å bevege seg fritt uten antibac og munnbind, er jeg evig takknemlig for at hele nabolaget mitt i hovedsak består av nettopp det, – skau. Det er vel antagelig ikke for ingenting at det heter Øverskauen her – eller Øverskogen da, for å være korrekt.

Siden det ikke er noe som slår naturmaterialer når det skal lages julepynt, er det helt ideelt å være omgitt av skau, og i løpet av høsten har det blitt mange runder ut i naturen på jakt etter gode råvarer, som kvist, bark, kongler, bar – og ikke minst mose. Mose er et utrolig flott materiale som kan brukes til mye og holder godt på den fine, grønne fargen.

Selv om det kanskje er i seneste laget å si nå, kan det være lurt å være litt tidlig ute med å sanke inn ting til framtidig julepynt. Foreløpig har julesnøen riktignok latt vente på seg mange steder, men man vet aldri når kong vinter kan finne på å begynne å bruse med fjøra, sånn at alt snør ned.

Det meste av naturmaterialer holder seg like fint både lenge og vel, bare det oppbevares kjølig. I garasjen for eksempel.

Klok av skade fra tidligere tider, begynte jeg allerede i oktober i år, og i dag tenkte jeg at litt av den etterhvert ganske vellagrede mosen min skulle få bli til en stjerne.

Jeg har brukt en ståltrådstjerne som fundament. Disse kan kjøpes fiks ferdig i en hobby-butikk, men det er ganske lett å mekke en selv også hvis du har litt ståltråd på lur. Du trenger to typer, en tykk og en som er litt tynnere.

Tegn først opp en mal som du taper fast til ei trefjøl som det ikke er så farlig med. Slå inn en spiker ytterst i hver av spissene og innerst i hvert av hjørnene på stjernen. Deretter bruker du disse til å surre ståltråden rundt.

For å få godt «hold» i stjernen har jeg tatt tre runder og jeg har brukt ganske tykk og stiv ståltråd som holder formen godt.

Etter å ha kuttet ståltråden og frigjort stjernen fra spikrene, surrer du den sammen hele veien rundt med tynnere ståltråd, sånn at du får samlet trådene.

Nå har du en stjerne som ikke nødvendigvis ser spesielt pen ut, men som er et godt utgangspunkt for videre dekorering av ulikt slag. Denne gangen har jeg som sagt kledd den med mose, som bare er surret på med mer av den tynne ståltråden.

Mosestjernen kan fint brukes som den er, men den tåler godt litt mer pynt også. Det avhenger av smak og behag. Og arbeidslyst.

Det går å lage mosestjerner enklere enn som så også. Mye enklere, og dette er kanskje verdens enkleste måte:

Stapp mose opp i stjerneformede pepperkakeformer.

Sørg for å få fylt godt opp i alle kroker og kriker. La dem stå til tørk noen dager og lirk stjernene forsiktig ut av formen når de er tørre.

Eller bare bruk dem som de er i frisk tilstand, med form og det hele.

Ha en fortsatt fin førjulstid, og takk for at du leser! 💖

5. desember 20205. desember 2020

Når en pepperkakebaker, ikke lenger baker pepperbakekaker…

Drømmeprinzen bruker å si at det er en tid for alt, og for mitt vedkommende er tiden som pepperkakebaker definitivt et tilbakelagt stadium.

Det hadde selvsagt sin sjarm da jentene mine var små, og jeg har absolutt tatt min tørn i tia – med deig og former og mjøl og unger som bestandig mistet interessen for å fullføre halvveis i løpet og overlot stafettpinnen til mor, sammen med et kaotisk kjøkken og restene av en deig som allerede var knadd og kjevlet ut såpass mange ganger at den besto av minst tre ganger så mye mel som det som opprinnelig sto i oppskriften.

Alt dette satte jeg en endelig sluttstrek for den dagen ingen av ungene lenger viste et snev av interesse for å bidra, selv i startfasen av prosessen.

Det er Bertha som tar seg av den jobben for meg nå, mens jeg bruker pepperkakeformene til andre ting i stedet.

Å lage julepynt av lufttørkende leire er et godt alternativ. Det blir riktignok på en måte nesten som å bake pepperkaker, men det er langt enklere – og (mye) morsommere.

Med lufttørkende leire kan du lage fin pynt til julepresangene dine – eller til juletreet – og du kan gjøre det så enkelt eller så avansert du ønsker selv.

Leiren kommer fiks ferdig, klar til å kjevles ut, og deretter er det bare å stikke ut de figurene du ønsker med pepperkakeformer.

Vil du dekorere figurene, kan dette gjøres på mange forskjellige måter. Du kan lage fine mønster med f.eks. blonder som du legger oppå og ruller forsiktig over med kjevlet. Det kan også være kult å bruke ulike naturmaterialer – eller andre ting.

Husk å lage et hull i figuren også, sånn at du har noe å feste tråd eller hyssing i.

Når du har fått det sånn som du vil ha det, legges figurene til tørk på en avis e.l. et par dager, og deretter er de klare til bruk.

Jeg lagde stjerner i tre ulike størrelser, og jeg gjorde dem ganske enkle.

De største skal få lov til å henge og dingle.

De mellomste blir til pynt på julegavene.

De minste har jeg brukt til å pimpe opp en enkel lyslenke.

Og det var den julebaksten. Det går da framover.

3. desember 20203. desember 2020

Klesklypestjerner – et artig lite gufs fra fortiden

Det er er i grunnen få ting det lukter mer søttitalls-hobby av enn stjerner som er lagd av klesklyper.

Det må i såfall være spikerbilder – eller hjemmelagde rottingkurver.

Det skal sies at fordi jeg allerede har vært gjennom dette tiåret en gang, og fortsatt har nokså friskt i minne en del tvilsomme greier som dominerte i motebildet på den tiden, så har jeg også litt blandede følelser for alt som kan bidra til å gjenopplive stilen fra den gang da.

Det gjelder i grunnen for alt fra tapeter, møbler og interiørdetaljer – til de super-syntetiske klærne vi var dresset opp i.

Klesplagg fra søttitallet inneholdt såpass mye kjemi at de aldri, aldri ble utslitt. Det var crimplene, terylene og polyester over hele fjøla, og den eneste grunnen til at vi trengte å kjøpe oss noen nye klær av og til likevel, var fordi vi ble drittlei å gå i det samme hele tiden. Dette er også grunnen til at du fortsatt får du kjøpt disse klesplaggene i alle retrobutikker, – like gode som nye den dag i dag.

Lurer forresten på hvor den gamle plastkåpa mi egentlig tok veien…

Og ellers ser jeg for meg søttiåra i enten brunt eller oransje – men som oftest i begge deler samtidig.

Men ok, det var tross alt gode tider, så la oss ta en tur tilbake til de glade retro-årene, demontere noen klesklyper og bygge dem om til stjerner!

Selv om det nesten smerter litt å si det, så er det faktisk ganske morsomt!

Du trenger:
klesklyper av tre og lim.

Jeg hadde noen små klyper fra før som stammer fra en hobbybutikk, men trengte noen i full størrelse også.

Nå skulle det vise seg at å få tak i klesklyper av tre var langt enklere på søttitallet enn det er i dag, noe som absolutt burde være et tankekors med hensyn til all plastforsøplingen vi har fått fokus på i senere tid. Med tanke på hvor lite fokus det tross alt var på alt som hadde med miljøvern den gangen i forhold til i dag, er jeg på ingen som helst måte imponert over nåtidens klesklypeutvalg i norske butikker!!

Etter en lang og strevsom leteaksjon på kryss og tvers ned gjennom hele Lierdalen fant jeg det imidlertid til slutt på Biltema, så cred til dem!

Store klesklyper – store snirkler! Biltema ruler!

Jeg tror forøvrig Clas Ohlson også har, men der har jeg ikke sjekket.

Slik gjør du:

Start med å demontere klesklypene.

Lim deretter de to delene sammen på denne måten.

klesklypestjerne — fortsett med å lime dem sammen slik

Mulighetene er mange og det kan være litt forskjell på formen på klesklypene også, så prøv deg fram med de klypene du har.

Søttitalls eller ei – det er jammen utrolig hvor mye bedre ting tar seg ut når bakgrunnen ikke består av storblomstrete mønster i brunt og oransje…

En super førjulsdag til alle dere som leser, liker, deler eller legger igjen hyggelige kommentarer – tusen takk, det er så utrolig koselig!

30. november 202030. november 2020

Sofies stjernegalleri – coming up!

I år har jeg tenkt å prøve meg på noe nytt. Tanken er rett og slett å gjøre bloggen min til en slags adventskalender med et nytt tips til hjemmelagd julepynt hver dag fra og med i morgen og fram til jul. Om det kommer til å funke i praksis blir spennende å se, men jeg har på en måte trua.

Selve ideen er ikke ny.

Jeg tenkte på å gjøre det i fjor også – og året før der igjen, men så er det noe med tia som alltid flyr fra meg da. Det hadde den for så vidt tenkt å gjøre i år også, men denne gangen har jeg faktisk fått til noe jeg aldri har klart før. Jeg har lurt tia! Det er i hvert fall det jeg tror og håper. Eg har nemlig juksa litt. Så helt siden tidlig i oktober har jeg planlagt, grublet, tenkt og jobba med dette her.

Derfor har det vært helt stille på bloggen veldig lenge nå, – men herfra og fram til julaften kommer det til gjengjeld til å komme innlegg på løpende bånd – hver eneste dag.

Og med det regner jeg med å ha fått tatt igjen alt det tapte og ha skapt en viss balanse i budsjettet – før årsregnskapet.

Tidlig i oktober er i grunnen en fin tid det. Det er da vi går rundt med fårikållukt i nesa mens vi irriterer oss over at julemarsipanen allerede er på plass i butikken – og det fortsatt er et hav av tid igjen til jul. Det er da vi fortsatt kan koste på oss å være relativt optimistiske med tanke på framtidige juleplaner også, mens vi så smått kjenner at det begynner å krible litt i lysten til å krype i hi, tenne noen stearinlys og gjøre noen sånne …koselige inneting.

Det var akkurat der jeg var da jeg fant ut at det kanskje kunne være kult å kjøre adventskalenderplanen etter et spesielt tema. Storslagne planer med henblikk på juleforberedelser kan som sagt føles ganske brilliante tidlig i oktober. Og valget falt på stjerner.

Rett og slett fordi stjerner er typisk jul og noe de aller fleste har et positivt forhold til. Hvem er det som ikke liker stjerner? Stjerner er vakre, blinkende lyspunkter i mørke, kalde vinternetter. Som julepynt symboliserer de selveste betlehemsstjerna – og sist men ikke minst går det an å lage dem på veldig mange forskjellige måter.

Når kalenderen brått viser et godt stykke ut i november har du imidlertid for lengst oppdaget hvor fort tia egentlig går fram mot jul og at 24 tålig gjennomførbare stjerner i grunnen viser seg å være ganske mange…

Så det er ikke til å komme fra at prosjektet har krevd noen runder – inn i tenkeboksen, ut i skauen, inn på nettet, enda et par turer ut i skauen – og ellers litt sånn rundt omkring både hist og pist.

Men nå tror jeg jammen at de fleste bitene begynner å falle på plass og at jeg har en viss kontroll på galskapen.

Det blir stjerner i mange varianter.

Tanken bak hele greia har vært å prøve å lage noe for enhver smak – uten at det hverken skal koste skjorta eller kreve allverdens av innsats. Så det blir naturmaterialer og det blir gjenbruk. Det blir julepynt og det blir gaveideer. Det blir stjerner som du kan sysselsette ungene med – og noen du kan kose deg med å lage selv mens småtassene ligger til lading. Det blir harde stjerner og det blir myke stjerner.

Men det blir bare stjerner.

Og litt smalltalk.

Sånn rimelig greit oppsummert kan jeg konkludere med at jeg ikke har rukket å kjede meg et eneste sekund i løpet av høsten – og at vi kommer til å ha fryktelig mye julepynt her i gård’n i år – det aller meste i stjernefasong.

Da gjenstår det i grunnen bare å si at jeg håper du har lyst til å henge med meg inn i en stjernespekket førjulstid!

Vi starter i morra, og jeg setter utrolig stor pris på om du blir med!